Faglig innhold under Tønsberg Vikingfestival 2022
Alle foredrag er gratis!På årets festival skal vi se mer på vikingenes reiser, både de fysiske og de åndelige.
Alle arrangement er i utgangspunktet gratis, men vi ønsker å strekke ut en hånd til det hardt rammede folket i Ukraina og håper alle vil være med og bidra ved å bestille og betale for en billett. Alle pengene går til det ukrainske samlingspunktet i Tønsberg «Vi Sammen!»
Del gjerne med venner
Torsdag 10. til lørdag 12. august
På Tønsberg og Færder Bibliotek (Blackbox) og Støperiet
Borrestevnet 1943 Germanske SS Norge
Foto Riksarkivet
Torsdag 11. august kl 12:00 – SLOTTSFJELLSMUSEET
Mørke skyer over Borre
Vår forståelse av historien blir ofte formet av våre egne intensjoner. Den samme hendelsen kan tolkes på helt ulike måter, avhengig av hvem du spør. Dette gjør at fortiden ofte blir misbrukt i propaganda for å legitimere politiske mål. Et eksempel på dette er Borre, som under den andre verdenskrig ble et viktig sted for Quisling og Nasjonal samling. Gjennom bruken av området ble det skapt en kobling mellom nåtiden og det Quisling betraktet som en ærerik fortid, en fortid han ønsket å gjenskape.
I dette foredraget vil vi se nærmere på denne mørke siden av historien, og hvordan vikingtid fortsatt i dag brukes og misbrukes til ulike formål.
Fredrik Bjønnes er historiker, og jobber som rådgiver i avdeling Kulturhistorie i Vestfoldmuseene
Torsdag 11. august kl 13:30 – SLOTTSFJELLSMUSEET
Katastrofe og krise – Offergaver på Borre
2020 ble preget med rekord store branner i Australia, demokratisk krise og Black Lives matter protester i USA som førte til flere store voldshendelser, morderbier ble et fenomen, en enorm eksplosjon i Beirut drepte minst 190 mennesker og det var selvfølgelig også det året covid-19 utbruddet gikk globalt og pandemien ble erklært. Likevel så erklærte historiker Michael McCormick at året 536 e.kr. har vært det verste året noensinne å leve. Dette året førte et vulkanutbrudd til store askeskyer som dekket Europe slik at solen ikke fikk slippe til. Avlinger døde og sykdom florerte. Det finnes flere primære kilder fra Europa om denne hendelsen men ingen fra Norge. Til hvilken grad krisen nådde her i landet er derfor ikke sikkert, men det finnes spor som tyder på at også her hadde krisen i Europa stor påvirkning. Noen av disse sporene finner man igjen på Borre og de store gravhaugene. Kunne haugene hatt en større funksjon en å ære en avdød leder?
Christina Leverkus gjennomførte sin arkeologibachelor i USA der hun studerte antropologi og skrev en bacheloroppgave om steinredskapene til en amerikansk urbefolkningsgruppe kjent som Fremontene. Hun gjennomførte sin mastergrad på Universitetet i Oslo og skrev en masteroppgave om kronologien og sosial solidaritet på Borre. Hun jobber nå som formidlingsansvarlig ved Midgard vikingsenter i Vestfoldmuseene.
The Triumph of Death – Pieter Bruegel the Elder
Foto: Museo Nacional del Prado
Gokstadkipet i Universitetshagen i 1904
Foto: Ukjent
Torsdag 11. august kl 15:00 – Støperiet
Gokstadskipet – hva skiller det fra de to andre Vestfoldskipene?
Vi har tre mer eller mindre bevarte vikingskip fra Vestfold, som er bygget innenfor et tidsspenn på 175 år; Oseberg fra år 820, Gokstad fra år 890 og Klåstad fra år 995. De har mye til felles, men vi skal se nærmere på hva som skiller dem fra hverandre, og hvilken bruk de er bygget for.
Jan Vogt Knutsen er båtbygger og har jobbet med vikingskip og andre funn fra Oseberggraven siden 2011. Har blant annet vært med å bygge Saga Oseberg, Kristinaskipet, den tredje Gokstadbåten og ledet byggingen av Klåstadskipet (Saga Farmann) og den store vognen fra Osberggraven. Jan er i dag byggeleder for den arkeologiske replikaen av Gokstadskipet, Saga Gokstad.
Faglig program
Fredag 12. august på Slottsfjellsmuseet og Støperiet
På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked
Alle arrangement er i utgangspunktet gratis, men vi ønsker å støtte våre hard prøvede ukrainske venner og gir alle billettinntekter til det Ukrainske møtepunktet «Vi Sammen!» i Tønsberg
Fredag 12. august kl 14:00 – Slottsfjellsmuseet
Middelalder på Tunsberghus
I dette foredraget vil borgen på Slottsfjellet være i fokus. Hvordan var Tunsberghus bygd opp og hvilke funksjoner hadde den? Hvem bodde der og hvordan var livet der oppe? Tunsberghus er en av de fire viktigste borgene i Norge, og i utstrekning er borgen den største i hele Norden. Borgen spilte en sentral rolle i middelalderen, som kongens residens og administrasjonssenter frem til den ble stormet og brent i 1503. Kom og bli nærmere kjent med dette stolte byggverket, som i sin tid huset kongelige, hirdmannskap, presteskap, tjenere, husdyr og gjester – og som i dag kun har ruiner til minne om en storslagen glanstid.
Cecilia Gustavsen (1972) er konservator ved Slottsfjellsmuseet og leder arbeidet ved det nyetablerte Norsk Borgsenter.
Fredag 12. august kl 16:00 – Støperiet
Den siste viking: Harald Hardråde i Bysants og Kyiv
På slutten av vikingtiden oppholdt Harald Hardråde seg i flere år i østerled. Etter slaget på Stiklestad rømte han til Kyiv, der han gikk i tjeneste hos fyrst Jaroslav den vise. Deretter dro han til Konstantinopel, der han ble leder for væringgarden, den skandinaviske elitehære og livgarden til den bysantinske keiseren. På vei hjem til hjemlandet og kongemakt var han igjen innom Kyiv og giftet seg med Jaroslavs datter Ellisiv, som ble Norges dronning. Hun er avbildet på et veggmaleri i Hagia Sophia-katedralen i Kyiv, og i dette foredraget skal vi blant annet se nærmere på skaldediktingen fra reisene i øst, på bakgrunnen for alliansen med Kyiv og et mulig, og tidligere ukjent, portrett av Harald i katedralen i Kyiv.
Bjørn Bandlien er professor i eldre historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har utgitt en rekke studier innen vikingtid og middelalder, og har blant annet utgitt bøker om kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder, en biografi om Olav Kyrre, og redigert bøker om dronning Eufemia og Rygge kirke. Høsten 2021 kommer «En kort introduksjon til vikingtiden» på Cappelen Damm.
Harald Hardråde på glassmaleri i Kirkwall Cathedral
Foto: Colin Smith
Bjørn Bandlien
Fredag 12. august kl 17:30 – Støperiet
Vikingatida sköldar – mycket mer än vapen
Sköldar hör till de mest ikoniska föremålstyperna förknippade med skandinavisk vikingatid. De finns representerade i olika typer av källmaterial som gravfynd, som miniatyrer och i figurativa framställningar, samt som del av bilder och texter. När sköldar studeras med hänsyn till alla olika källmaterial framträder betydelser och funktioner som går långt bortom det som krigarens vapen. Av särskilt intresse är sköldarna från Gokstadsskeppet, som till stor del varit normgivande för vår förståelse av vikingatidens sköldar. Hur såg de egentligen ut när de hängdes på gravskeppets relingar och var de funktionella stridsvapen? Och slutligen, vad berättar den sammantagna bilden om olika källmaterials sköldar om deras betydelser för vikingatidens människor?
Kerstin Odebäck är arkeolog som specialiserat mig på den yngre järnålderns, och i synnerhet vikingatidens, arkeologi. I januari -22 disputerade jag på avhandlingen Vikingatida sköldar, ting, bild och text som associativt fält vid Stockholms universitet. Jag har flerårig erfarenhet av musealt arbete där jag huvudsakligen arbetat med samlingar, utställningsproduktion och medverkan i arkeologiska forskningsprojekt. Därtill har jag regelbundet undervisat i arkeologi på universitetsnivå. Min specialistkomptens innefattar djupgående kunskap om den yngre järnålderns föremålsvärld och samhälle. För närvarande arbetar jag inom uppdragsarkeologin kombinerat med egen forskning om tidig järnframställning i Sverige.
Gokstadskjold
Foto: Kerstin Odebäck
Miniatyrsköld Birka Bj 835
Foto: Gabriel Hildebrand
Kerstin Odebäck
Faglig program
Lørdag 13. august på Støperiet
På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked
Alle arrangement er gratis, men vi ønsker å støtte Ukraina og ber alle om å donere ved å kjøpe billett
Lørdag 14. august kl 12:00-16:00
Seminardag med Ukraina og vikinger som tema
Spennende dag med ypperlige forelesere og det hele bundet sammen av Terje gansum
Velkommen!
Terje Gansum, Mag. art og Fil dr. i nordisk arkeologi og til daglig seksjonsleder for Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Har skrevet og gitt ut en mengde fagstoff om vikingtid
Lørdag 13 august kl 12:00 – 16:00 STØPERIET
Gjermundbu-funnet: Mellom Opplandene og Gardarike
Opplandene, innlandsbygdene i Øst-Norge, spiller en viktig rolle i sagaene. Der beskrives Opplandene som en region styrt av småkonger med klare politiske kontakter østover, til Sverige. Fornminner og arkeologiske funn styrker bildet av en landsdel preget av østlige forbindelser. I dette foredraget ser vi nærmere på dette, med et spesielt fokus på det kjente Gjermundbu-funnet fra Ringerike. Denne mannsgraven fra 900-tallet er en av de rikest utstyrte vikingtidsgravene i Norge – og samtidig et fremmedartet, østlig inspirert innslag i periodens gravskikk her hjemme.
Frans-Arne Hedlund Stylegar (f. 1969) er arkeolog og spesielt opptatt av vikingtiden. Han har bl.a. publisert gravfunnene fra Kaupang og årringsdateringene av Osebergskipet, og er forfatter av en rekke bøker og fagartikler. Han har vært arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder, og museumsdirektør i Varanger. I dag arbeider han med kulturminnespørsmål i Multiconsult. Stylegar er vikværing, men bosatt i Kristiansand.
Lørdag 13. august kl 12:00 – 16:00 STØPERIET
Elvekonger
I 2017 åpnet den anerkjente norske bioarkeologen Cat Jarman en liten eske fra en utgravning fra vikingtiden i Repton i England. I esken lå en oransje perle, en karneolperle, som straks fanget hennes oppmerksomhet. En slik perle måtte stamme fra Midtøsten eller Asia, men hvordan hadde perlen havnet her, så langt vest? Ved hjelp av banebrytende naturvitenskapelige teknikker og gjenstander funnet i den samme utgravningen, avdekkes perlens opprinnelse steg for steg. Levende fortalt med stadig nye oppdagelser gir Elvekonger oss en helt ny forståelse av vikingenes liv og virke.
Dr Cat Jarman has also researched and published on the diet, resource use, and origins of the ancient populations of Rapa Nui (Easter Island). She now directs ongoing excavations at the Anglo-Saxon and Viking site of Repton and a newly discovered Viking winter camp at nearby Foremark. She also directs excavations of a Viking Age Rus fortified settlement at Vypovzyv in Ukraine.
She is an experienced public speaker and communicator, recently speaking at TEDxBath on the topic of archaeology, migration, and forensics. She frequently shares her expertise in the media (recent examples include New Scientist, New York Times, and BBC radio) and on podcasts (e.g. HistoryHit with Dan Snow) and her research has been covered by print and online news outlets internationally.
Dr Jarman has contributed to numerous TV documentaries as both an on-screen expert and historical consultant, including programmes for the BBC, Channel 4, History, Discovery, and more.
Currently, she is a senior adviser on academic content development for the new museum of the Viking Age at the Museum of Cultural History, University of Oslo. She is also a research fellow at the Cultural Heritage Institute, Royal Agricultural University. In addition, Cat was recently elected as a Fellow of the Society of Antiquaries
Lørdag 13. august kl 12:00 – 16:00 STØPERIET
Heimdalsjordet – en handelsplass med østlige forbindelser ved Gokstad
Østlige smågjenstander og mynt fra vikingtiden dukker jevnlig opp som arkeologiske funn i Skandinavia og på De britiske øyer – og således også i Norge og i Vestfold. Men hvordan ble de spredt ut blandet folk? Handels- og håndverksplassen på Heimdalsjordet ved Gokstad, som ble delvis utgravet i 2012 og 2013, kan hjelpe med til å belyse dette. Plassen har, sammenlignet med Kaupang som ligger bare 14 km borte, uvanlig mange østlige funn i form av mynt, perler laget av karneol og bergkrystall, samt vektlodd av typer som er knyttet til det islamske vektsystem. I foredraget skal vi se på, om plassen kanskje var særlig knyttet til et handelsnettverk som rettet seg østover, mot Birka og videre mot Rus’.
Jan Bill (1961)
Jeg er arkeolog, utdannet med PhD fra Universitet i København i 1997. I 2007 startet jeg som professor og samlingsansvarlig for vikingskipsamlingen ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Før dette arbeidet jeg ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde og ved Nationalmuseet i Danmark.
Min forskning fokuserer, med bred margin, på vikingskipsamlingen og dermed på de norske skipsgraver. Jeg er opptatt av ritualer knyttet til gravleggelsene, men også av gravenes eventuelle betydning i et maktpolitisk perspektiv. Videre er jeg interessert i utviklingen av ikke-destruktive analysemetoder. Ut over forskningen er jeg i disse år særlig opptatt av planlegging og utvikling av faglig innhold til det nye Vikingtidsmuseet som skal bygges på Bygdøy.
Faglig program
Søndag 14. august på Støperiet
Søndag 14. august kl 12:00 – Støperiet
Kampen om Snartemosverdet
Bare dager etter invasjonen 9. april 1940 troppet arkeolog og SS-offiser Herbert Jankuhn opp på Oldsaksamlingen i Oslo. Han forlangte å få utlevert Snartemosverdet. Et høvdingsverd fra 500-tallet, dekorert med drager, gull og hakekors. Det ble funnet i 1933 og var alle nazisters drøm. For dem var Snartemosverdet et symbol på den overlegne germanske rasen. Noen mente til og med at slike gjenstander hadde magisk kraft. Det var den perfekte gaven til Heinrich Himmler eller Vidkun Quisling. Arkeologene nektet. De var villige til å risikere livet for å beskytte jernalderskatten. Det var starten på den fem år lange kampen om Snartemosverdet.
Jan Ingar Thon er utdannet arkeolog fra Universitetet i Oslo og Det norske institutt i Roma. Jobber til daglig som journalist, forfatter og foredragsholder. Var i flere år hovedansvarlig for det historiske stoffet i Dagbladet Pluss. Etter en periode som krimreporter i Vesterålen, er Thon tilbake på Østlandet. Her skriver han for blant andre Aftenposten Historie og Vi Menn, og arbeider med en true crime-bok fra Indre Østfold.
SNARTEMOSVERDET Foto: Kulturhistorisk museum
Jan Ingar Thon
Søndag 14. august kl 13:30 – 14:30 STØPERIET
Oseberg og vikingenes vakre verden
Det spektakulære begravelsesritualet på Oseberg i år 834 satt varig spor i landskapet. Det er god grunn til å tro at det ble bevart i minnet til alle de som deltok, og vi vet at det har gjort dypt inntrykk på mange mennesker verden rundt etter de arkeologiske utgravningene i 1904. Men hvem var de to kvinnene som ble gravlagt i gravkammeret i skipet, og hva forteller dette funnet om vikingtidssamfunnet? Arkeolog Unn Pedersen fra Universitetet i Oslo deler sine tanker og trekker inn ny forsking og kunnskap.
Unn Pedersen er vikingtidsforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun var funnleder under de arkeologiske utgravningene av vikingtidsbyen Kaupang og forsker på håndverk, handel og urbanisering i vikingtid. Hun har også skrevet tre barnebøker om vikingtiden, «På besøk til vikingbyen Kaupang», «På en gård i vikingtiden» og «Vikingdronningens grav», de to første er også utgitt på engelsk.
Slik kan gravferden ha sett ut i år 834 e.Kr.
Illustrasjon: ArkIkon