Faglig innhold under Tønsberg Vikingfestival 2024

Alle foredrag er gratis!

På årets festival skal vi se mer på vikingenes skips-, båt- og sledegraver.

Alle arrangement er i utgangspunktet gratis, men ønsker du å donere noe slik at vi kan fortsette å lage gratisfestival blir vi svært glade 🙂

PåmeldingLik oss på Facebook

Del gjerne med venner

Torsdag 8. til Søndag 11. august

På Støperiet og Slottsfjellsmuseet

Torsdag 8. august

Støperiet

Borrehaugene

Terje Gansum, Mag. art og Fil dr. i nordisk arkeologi og tidligere seksjonsleder for Kulturarv i Vestfold. Har skrevet og gitt ut fagstoff om vikingtid. I dag er Terje administrerende direktør i NIKU – Norsk Institutt for kulturminneforskning

Terje Gansum

Terje Gansum

Torsdag 8. august på Støperiet kl 09:00-09:15

Velkommen til Seminar

Torsdag 8. august kl 09:15 på Støperiet

Åpningsinnlegg:
Båt- og skipsgraver i Europa

Terje Gansum innelder foregradsrekken med å gi oss et overblikk over skips og båtgraver i Europa.

Torsdag 8. august kl 09:45
Støperiet

Steinskip og dommerringer

Forfatterne Frans-Arne Stylegar og Jan Henning Larsen gir oss smakebiter fra sin kommende bok om skipssettinger og andre forhistoriske monumenter av stein i Vestfold.

Frans-Arne Stylegar foto: Susanne Hætta Frans-Arne Stylegar foto: Susanne Hætta[/caption]

Frans-Arne Hedlund Stylegar (f. 1969) er arkeolog og spesielt opptatt av vikingtiden. Han har bl.a. publisert gravfunnene fra Kaupang og årringsdateringene av Osebergskipet, og er forfatter av en rekke bøker og fagartikler. Han har vært arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder, og museumsdirektør i Varanger. I dag arbeider han med kulturminnespørsmål i Multiconsult. Stylegar er vikværing, men bosatt i Kristiansand.

Jan Henning Larsen fra Kulturhistorisk museum (foto: Per Sibe- Norsk Metallsøker Forening) Jan Henning Larsen
Foto: Per Sibe- Norsk Metallsøker Forening

Jan Henning Larsen er professor emeritus ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Han har bred erfaring fra prosjektering, utgravning og ledelse av forvaltningsinitierte arkeologiske undersøkelser på Sør- og Østlandet. Larsen publisert en rekke bøker og et stort antall artikler rettet mot forskere og et bredere publikum. Arbeidene spenner fra oversikter over landskapsområder via gravskikk til bosetningshistorie, men hans hovedfokus har vært på jernvinna i jern- og middelalder. Larsen har erfaring fra en rekke styringsgrupper og var leder av styringsgruppen for rv. 3/25 fra feltoppstart i 2015 til han gikk av med pensjon sommeren 2018.

 

 

 

 

 

 

Istrehågan<br />
Foto: Ragnar Orten Lie
Istrehågan Vinter<br />
Foto: Ragnar Orten Lie

Fra Istrehågan.
Foto: Ragnar Orten Lie

Torsdag 8. august kl 11:00
Støperiet

Om båtgravarna i Valsgärde och Vendel – lika men ändå olika

Om båtgravarna i Valsgärde I Mellansverige finns det idag över ett tiotal platser med båtgravar. Sammansättningen av gravar på de olika platserna varierar en hel del. Det kan bero på platsens placering i landskapet och storlek, på hur många gravar som grävts ut och inte minst sett sammansättningen av olika gravar. De varierar sett till ålderssammansättningen, plundringsgraden, eller fördelningen av gravar med kvinno- respektive mansattribut. Traditionellt brukar gravfälten i Valsgärde och Vendel närmast betraktas som ett par. Bägge har förhållandevis många båtgravar som spänner över omkring 500 år. Samtliga båtgravar är båtgravar och inte minst har de idag de ett starkt symbolvärde pga. de vendeltida hjälmgravarna.

I denna presentation tänkte jag ta upp likheterna mellan platserna men framförallt beröra skillnader som inte dyker upp förrän gravarna och platserna jämförs i detalj. Det är inte bara så att platserna som helhet skiljer sig. Det verkar även som att det funnas olika praktiker i hur gravarna utformas och vissa egenheter kan följas under flera hundra år. Jag tror detta säger något om flera aspekter på järnålderssamhället. Det visar exempelvis hur flexibla ritualerna var men även hur länge lokala detaljer i en praktik har traderats och följts. Kanske är dessa gravfält bra exempel på hur starka lokala sociala konstellationer kunde vara i sina muntliga traditioner.

John Ljungkvist Forskare vid Institutionen för arkeologi och antik historia, Arkeologi Foto Mikael Wallerstedt John Ljungkvist Forskare vid Institutionen för arkeologi och antik historia, Arkeologi Foto Mikael Wallerstedt[/caption]

John Ljungkvist påbörjade sin arkeologiska bana 1990 med studier vid Lunds Universitet. Intresset var till en början lagt åt marinarkeologin och submarina stenåldersboplatser. Men snart försköts intresset allt mer mot järnålder och 2006 lade han fram sin avhandling om elitmiljöer från yngre järnålder i Mälardalen. Sedan dess har John arbetet med en mängd saker, från fältarbeten i Nildeltat till studier av björnklor och spelbrickor av valben. Vissa saker har emellertid alltid spelat en centrala roll. Den främsta är Gamla Uppsala, där han under många år lett olika projekt. Även gravmaterial har alltid spelat en stor roll, inte minst båtgravarna. Gamla Uppsala och gravarna har utgjort grunden och experimentplattformarna för diverse studier om exempelvis import, kontakter, resursutnyttjande och landskapsstudier.

För närvarande arbetar han som en av tre huvudforskare inom projektet Vikingafenomenet som leds av professor Neil Price och är finansierat av Vetenskapsrådets rådsprofessorprogram. I projektet arbetar John främst med att koordinera och genomföra arbetet med Valsgärdegravfältet. De sista gravarna på denna plats undersöktes för över 60 år sedan och fortfarande är många av de utomordentligt väldokumenterade båt-, kammar- och brandgravarna inte publicerade. Nyligen har han även börjat jobba som en av koordinatorerna i centrat WIVA (World In the Viking Age), även detta finansierat av Vetenskapsrådet.

Under de senaste åren har John Ljungkvist även tillsammans med Neil Price och Tom Christensen, lett det treåriga projektet Viking Dynasties som är finansierat av Krogagerfonden, Danmark. Detta projekt är en fortsättning på projektet Gamla Uppsala – framväxten av ett mytiskt centrum, som pågått sedan 2009 och därefter fick en ny skepnad. I detta har dom tilsammans med sina partners i Danmark utfört studier av de kungliga miljöerna i Lejre i Danmark och Gamla Uppsala, Sverige. Slutpublikationen för projektet håller just nu på att layoutas och boken ges ut under hösten 2024.

 

 Vapen från en merovingertida båtgrav i södra Finland. Foto: Museiverket, Finland
 Vapen från en merovingertida båtgrav i södra Finland. Foto: Museiverket, Finland

Anna Wessman är professor i järnåldersarkeologi vid Universitetsmuseet i Bergen och docent vid Turun yliopisto i Finland. År 2010 disputerade hon vid Helsingfors universitet med en avhandling som berör kremationsgravar under yngre järnålder, 550-1150 e.Kr. Åren 2011-2015 ledde hon ett tvärvetenskapligt projekt om våtmarksgravarna i Levänluhta, Österbotten. Projektet publicerade bland annat de första strontium isotop och DNA resultaten från Finland. Senare har hon tillsammans med Charlotte Hedenstierna-Jonson (Uppsala universitet) och Frog (Helsingfors universitet) arbetat med båtgraven från Pukkila, Österbotten, ett arbete som för tillfället är under publicering.

Anna Wessmann Foto: Outi Pyhäranta/HS Anna Wessmann
Foto: Outi Pyhäranta/HS[/caption]

Torsdag 8. august på Støperiet kl 12:45

Finska båtgravar

De finska båtgravarna dateras till merovingertiden och vikingatiden (ca 550-1050 e.Kr.). Samtliga är kremationsgravar. De finska båtgravarna är svårtolkade eftersom man hade ett säreget begravningssätt. De finska brandgravfälten under flat mark består av gravar där askan, benen och gravgåvorna är spridda ut i gravfältet på ett kollektivt sätt. Det gör det svårt att förstå vilka föremål som hör samman med varandra. I Yliskylä gravfältet i Bjernå (sydvästra Finland) och Pukkila gravfältet i Storkyro (Österbotten) har man funnit hopade föremål och båtnitar, vilket hjälper tolkningen lite. Föremålen från Pukkila har dessutom paralleller i de berömda båtgravarna i Vendel, Ultuna och Valsgärde i Uppland i Sverige.

Torsdag 8. august kl 13:15
Støperiet

Båtgraver i Østerled

I vikingtiden var båtgravskikken først og fremst et skandinavisk fenomen. Men graver i og med båt finnes ikke bare i Skandinavia, men også i noen av de områdene der skandinaver slo seg ned – eller besøkte. Foredraget ser nærmere på båtgravskikken i Rus-riket, dvs. dagens Russland, Belarus og Ukraina.

Frans-Arne Stylegar foto: Susanne Hætta Frans-Arne Stylegar foto: Susanne Hætta[/caption]

Frans-Arne Hedlund Stylegar (f. 1969) er arkeolog og spesielt opptatt av vikingtiden. Han har bl.a. publisert gravfunnene fra Kaupang og årringsdateringene av Osebergskipet, og er forfatter av en rekke bøker og fagartikler. Han har vært arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder, og museumsdirektør i Varanger. I dag arbeider han med kulturminnespørsmål i Multiconsult. Stylegar er vikværing, men bosatt i Kristiansand.

 

Den døde Vladimir legges på sleden. Legend of Boris and Gleb etter Lutsyk 2021 s 231

Den døde Vladimir legges på sleden. Legend of Boris and Gleb etter Lutsyk 2021 s 231

Torsdag 8. august kl 14:15
Støperiet

Båt- og sledegraver i Vestfold

Arealmessig er Vestfold et lite fylke i norsk målestokk. Likevel har fylket hele fem skipsgraver, over 80 båtgraver og en stor konsentrasjon av sledegraver. Markeringen av transport i liv og død var tydeligvis sentral i vikingtidens Vestfold. Her finnes en skjermet kystlinje, gode forutsetninger for jordbruk og kort vei til markeder i øst og i vest, og ikke minst i Danmark.  I vikingtiden vokste Kaupang, Heimdal/Gokstad og Tønsberg fram som regulerte handels-/produksjons- eller sesongbaserte kaupstader, og disse tre ligger med en innbyrdes avstand på under 15 km.

Personene som ble gravlagt i de store skipsgravene som Gokstad, Oseberg og Borre fikk også med seg komplementære transportmidler som båt, hest, vogn og slede. Underlagt disse personene kan vi ane et system med gårder som markerer seg med mange, men mindre gravhauger, og her finner vi båt- og sledegravene. Mest framtredende er mønsteret rundt Kaupang, opp langs Numedalslågen, og rundt Tønsberg.

Store varestrømmer kom ned elvene fra Innlands Norge. Utover Vestfold med Numedalslågen, skal vi vurdere spredningen av båt- og sledegraver langs  Skiensvassdraget, Drammensvassdraget og Glomma. Sier spredningen noe om Vestfolds rolle i varetransport og handel? 

Boat- and sleigh burials in Vestfold.

In terms of area, Vestfold is a small county by Norwegian standards. Nevertheless, the county has as many as five ship burials, 80 boat burials and a large concentration of sleigh burials. The marking of transport in life and death was clearly central in Viking Age Vestfold. Vestfold had a sheltered coastline, good conditions for agriculture and a short distance to the markets in the east and in the west, and not least in Denmark.  In the Viking Age, Kaupang, Heimdal/Gokstad and Tønsberg emerged as regulated trade-/production-or seasonal markets in the Viking Age, and these three are less than 15 km apart.

The people who were buried in the large ship burials such as Gokstad, Oseberg and Borre also received complementary means of transport such as boats, horses, wagons, and sleighs. Under these people we can sense a system of farms marked by many, but smaller burial mounds, and here we find the boat and sleigh burials. Most prominent is the pattern around Kaupang, up along Numedalslågen, and around Tønsberg.

Large flows of goods came down the rivers from inland Norway. Beyond Vestfold with Numedalslågen, we will look at the distribution of boat- and sleigh burials in southeastern Norway, and assess what this tells us Vestfold’s role in trade and transport of goods?

 

 

 

 

 

 

 

Gullkronene - brent slede.<br />
Illustrasjon Arkikon

Brent slede fra Gullkronene på Jarlsberg.
Illustrasjon: Arkikon

Ragnar Orten Lie

Ragnar Orten Lie jobber som arkeolog i Vestfold fylkeskommune. Er religionshistoriker, med hovedfag i Norrøn religion. Jobber nå bla med fylkets vikingtidssatsing og metallsøk.

Arkeologene Christian Løchsen Rødsrud og Charlotte Finsbråten diskuterer nagler og vikingskip med båtbygger Jan Vogt Knutsen

Arkeologene Christian Løchsen Rødsrud og Charlotte Finsbråten diskuterer nagler og vikingskip med båtbygger Jan Vogt Knutsen

Christian Løchsen Rødsrud Christian Løchsen Rødsrud 

Christian Løchsen Rødsrud is an archaeologist based at Riksantikvaren in Oslo. He completed his PhD at the University of Oslo in 2012 on the topic of Iron Age pottery and the ritualized feasting culture of the elite. His main research interests include burial practices, settlement and society, social networks and early urbanism, cultural hybridization, and studies of past within the past.

 

Charlotte Finnebråten is working as a excavation leader at the University in Oslo.

Torsdag 8. august på Støperiet kl 15:00

Skipsgrav på Jarlsberg?

Skipsgrav? Prøveundersøkelser i et område med klinksaum på Jarlsberg hovedgård.

I foredraget vil resultatene fra feltundersøkelsen 2023 legges frem. Undersøkelsene kan også relateres til kjente arkeologiske funnsteder som gravfeltet på Lille Gullkronen og Farmannshaugen.

Sjaktgraving på Jarlsberg - ligger skipsgraven til Bjørn Farmann her?

Sjaktgraving på Jarlsberg – ligger skipsgraven til Bjørn Farmann her?

Sjaktgraving på Jarlsberg - ligger skipsgraven til Bjørn Farmann her?

Del gjerne med venner

Fredag 9. august

Båtgrav Gausel. Foto: Arkikon

Illustrasjon: Arkikon

Jan Henning Larsen er professor emeritus ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Han har bred erfaring fra prosjektering, utgravning og ledelse av forvaltningsinitierte arkeologiske undersøkelser på Sør- og Østlandet. Larsen publisert en rekke bøker og et stort antall artikler rettet mot forskere og et bredere publikum. Arbeidene spenner fra oversikter over landskapsområder via gravskikk til bosetningshistorie, men hans hovedfokus har vært på jernvinna i jern- og middelalder. Larsen har erfaring fra en rekke styringsgrupper og var leder av styringsgruppen for rv. 3/25 fra feltoppstart i 2015 til han gikk av med pensjon sommeren 2018.

Jan Henning Larsen fra Kulturhistorisk museum (foto: Per Sibe- Norsk Metallsøker Forening)

Jan Henning Larsen 
Foto: Per Sibe- Norsk Metallsøker Forening

Fredag 119. august kl 12:45
Støperiet

Båtgravfeltet på Spangereid

Foredraget tar for seg et felt med båtgraver fra vikingtid på Spangereid ved Lindesnes i Agder, og med et lite utblikk til andre båtgraver på Sørlandet. Spangereid representerer et stort og rikt arkeologisk miljø, og har også ett av nokså få «rene» båtgravfelt i landet.

Fredag 9. august kl 13:15
Støperiet

Skipsgraver og båtgraver i Rogaland. Regional distribusjon og lokal kontekst

Foredraget ser nærmere på ulike regionale og lokale mønster i spredningen av båtgraver i Rogaland. Hovedfokuset er området rundt skipsgravene ved Avaldsnes på Karmøy og området rundt båtgravene fra Gausel på Jæren.

Håkon Reiersen<br />
Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS

Håkon Reiersen
Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS

Håkon Reiersen er førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS. Han har en PhD fra UiB om vestnorske maktsenter i eldre jernalder. De siste årene har han ledet prosjektet «Avaldsnes – Maktens havn», der skipsgravene ved Avaldsnes er ett av to hovedtema.

Befaring av en overpløyd båtgrav påvist i 2023. I bakgrunnen platået der den store Salhushaugen lå. Georadarundersøkelser har vist at sistnevnte trolig var en skipsgrav. Foto: Håkon Reiersen, Arkeologisk museum, UiS.

Befaring av en overpløyd båtgrav påvist i 2023. I bakgrunnen platået der den store Salhushaugen lå. Georadarundersøkelser har vist at sistnevnte trolig var en skipsgrav. Foto: Håkon Reiersen, Arkeologisk museum, UiS.

Fredag 9. august kl 14:15
Støperiet

Jernalder båtgraver med hybride båter i Nord-Norge: gravlegging og båtteknologi i fleretnisk kontekster

Presentasjon av foreløpig resultater fra et forskningsprosjekt med målsetting å vurdere rollen til «hybride» jernalder båter med en kombinasjon av sying, som er ofte antatt til å være et uttrykk for samisk identitet, og klinking, som er mest vanlig i norrøne kontekster. Båter fra to tidligere utgravd kontekster i Nordland som ble nylig datert er hovedfokus. Båtgravene omfatter to hauger i Lekanger, Gildeskål utgravd i 1976 og datert til merovingertid og et båtgravfelt med åtte hauger fra Holkestadvika på Engeløya i Steigen utgravd i 1967. Fire av gravene er datert til merovingertid og dekker perioden cal 568-774 e.Kr. Båtgravene fra Lekanger og Holkestadvika er sammenlignet med andre kjente «hybride» båtgraver i Nord-Norge.

Iron Age boat graves with hybrid boats in Northern Norway: burial rites and boat technology in multiethnic contexts

This paper presents preliminary results from a research project that seeks to evaluate the role of “hybrid” Iron Age boats with a combination of “sewing”, often assumed to be an expression of Sami identity, and the use of iron rivets, most common in Norse contexts. Boat remains from two previously excavated contexts in Nordland that have been recently dated are the main focus. The boat graves include two mounds in Lekanger, Gildeskål excavated in 1976 and dated to the Merovingian Age and a boat grave complex with eight mounds from Holkestadvika on Engeløya, Steigen excavated in 1967. Four of the mounds have been dated to the Merovingian Age (cal 568-774 CE). The boat graves from these two localities are compared with other known “hybrid” boat graves in Northern Norway.

Utgravning Hillesøy

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stephen Wickler

Stephen Wickler er forsker (PhD) ved Norges Arktiske Universitetsmuseum i Tromsø.

Faglig program

Lørdag 10. august på Støperiet

På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked

Alle arrangement er i utgangspunktet gratis, men ønsker du å støtte oss slik at vi fortsatt kan lage gratisfestival blir vi veldig glade 🙂

Lørdag 10. august kl 13:00
Støperiet

Vikings and the Isle of Man

This paper will review Viking maritime activity and settlement in the Irish Sea with particular reference to the Isle of Man. This includes the relationship with the coastlines and rivers around the Irish Sea. The transformational impact of the activity will be explored and contrasted with more familiar parts of the British Isles.

Edmund Southworth Edmund Southworth

Edmund Southworth is an archaeologist and former museum director who has worked in the North of England and the Isle of Man. He is a Board Member of the Follow the Viking Association which manages the Viking Route of European Heritage for the Council of Europe and is a Trustee of York Archaeology.

Peel Castle.<br />
Foto: Manx National Heritage

Peel Castle.
Foto: Manx National Heritage

Lørdag 10. august kl 13:45
Støperiet

Preparing for their final journey: Viking Age boat burials in the Isle of Man

In the geographic middle of the British Isles, the Isle of Man was a hub for trading in the Viking Age. Almost a century ago, two separate Viking Age boat burials were discovered and excavated. Their occupants were identified as a warrior-smith, and an Irish Sea trader. This talk will revisit those excavations, present the findings and consider whether those interpretations stand up today.

'Image by Mirosław Kuźma, copyright Mirosław Kuźma and Leszek Gardeła,<br />
used by kind permission'

Allison Fox 

Ms Allison Fox
Curator: Archaeology
Manx National Heritage

'Image by Mirosław Kuźma, copyright Mirosław Kuźma and Leszek Gardeła,<br />
used by kind permission'
Beate Kåresen har studert arkeologi ved Universitetet i Oslo de siste årene. Hun er tidligere lærer fra yrkesfaglig skole. Beate har bakgrunn fra landbruk og har drevet med hest som hobby, inkludert kjøring med hest.

Beate Kåresen har studert arkeologi ved Universitetet i Oslo de siste årene. Hun er tidligere lærer fra yrkesfaglig skole. Beate har bakgrunn fra landbruk og har drevet med hest som hobby, inkludert kjøring med hest.

Lørdag 10. august kl 14:45
Støperiet

Vikingtidens rangler og kroker. Redskap til å sikre last på sleder?

Foredraget handler om rangler og kroker funnet i vikingtidens graver. Hva vet vi om disse gjenstandene, hvordan ble de laget, og kan de ha fungert som redskap til å sikre last på sleder?

Foredraget tar utgangspunkt i en masteroppgave i arkeologi. Den var basert på eksperimentell og erfaringsbasert arkeologi, samt etnografisk metode. Replikaer ble laget av en av ranglene fra Oseberg og en rangle fra Bygland i Telemark. Disse ble testet ut i ulike situasjoner. Lasskjørermiljøet på Røros var viktige informanter i forhold til utfordringer knyttet til vintertransport med slede. Tore Forsberg fra Oseberg Vikingarv hjalp med tolkningen av krokene og testing på en replika av Gustafsons slede.

 

Lørdag 10. august kl 15:30
Støperiet

Ledig

Saga Farmann, en arkeologisk tolkning a Klåstadskipet – et handelsfartøy fra siste del av 900-tallet, er på vei for å gjenerobre Europa. En moderne vikingferd i dagens Europa.

En reise som følger de moderne vannveiene i Europa fram til vikingenes Miklagard. En reise med verdens mest moderne vikingskip, en reisende ambassadør for Tønsberg, Vestfold og Telemark, Norge, lokal industri, vikingtid og internasjonalt samhold.

Bli med på den eventyrlige reisen og bli med i kampen mot tysk byråkrati, bli med på dommeravhør og politieskorte til minibanker, møt jublende folkemasser med dignitærer og vanlige folk, hør om ned- og oppturer, møt mannskapet og se film og bilder fra turen. Er vi heldige blir det direkte innslag fra skipet også.

 

Lars Bill er prosjektleder for «Saga Asia 2023» som første del av den mangeårige reisen er kalt. Lars har vært med siden de første øksehuggene på Saga Oseberg og er i dag medlem av styret i Stiftelsen Oseberg Vikingarv og leder av stiftelsens Høvedsmannsråd. Han vil lede oss gjennom det spennende første året av Saga Farmanns eventyrlige ferd.

Saga Farmann på vei gjennom Europa<br />
Foto: Håkon Wium Lie
Saga Farmann på vei gjennom Europa<br />
Foto: Håkon Wium Lie
Saga Farmann på vei gjennom Europa<br />
Foto: Kjersti Marken

Lars Bill<br />
Foto: Håkon Wium Lie

Lars Bill