Faglig innhold under Tønsberg Vikingfestival 2024
Alle foredrag er gratis!På årets festival skal vi se mer på vikingenes skips-, båt- og sledegraver.
Alle arrangement er i utgangspunktet gratis, men ønsker du å donere noe slik at vi kan fortsette å lage gratisfestival blir vi svært glade 🙂
Del gjerne med venner
Torsdag 8. til Søndag 11. august
På Støperiet og Slottsfjellsmuseet
Torsdag 8. august
Støperiet
Terje Gansum, Mag. art og Fil dr. i nordisk arkeologi og tidligere seksjonsleder for Kulturarv i Vestfold. Har skrevet og gitt ut fagstoff om vikingtid. I dag er Terje administrerende direktør i NIKU – Norsk Institutt for kulturminneforskning
Torsdag 8. august på Støperiet kl 09:00-09:15
Velkommen til Seminar
Bli gjerne med hele dagen (og de neste dagene) på spennende foredrag med mange «nyheter».
Torsdag 8. august kl 09:15 på Støperiet
Åpningsinnlegg:
Båt- og skipsgraver i Europa
Terje Gansum innleder foregradsrekken med å gi oss et overblikk over skips- og båtgraver i Europa.
Torsdag 8. august kl 09:45
Støperiet
Steinskip og dommerringer
Fra Istrehågan.
Foto: Ragnar Orten Lie
Torsdag 8. august kl 11:00
Støperiet
Om båtgravarna i Valsgärde och Vendel – lika men ändå olika
Anna Wessman är professor i järnåldersarkeologi vid Universitetsmuseet i Bergen och docent vid Turun yliopisto i Finland. År 2010 disputerade hon vid Helsingfors universitet med en avhandling som berör kremationsgravar under yngre järnålder, 550-1150 e.Kr. Åren 2011-2015 ledde hon ett tvärvetenskapligt projekt om våtmarksgravarna i Levänluhta, Österbotten. Projektet publicerade bland annat de första strontium isotop och DNA resultaten från Finland. Senare har hon tillsammans med Charlotte Hedenstierna-Jonson (Uppsala universitet) och Frog (Helsingfors universitet) arbetat med båtgraven från Pukkila, Österbotten, ett arbete som för tillfället är under publicering.
Torsdag 8. august på Støperiet kl 12:30
Finska båtgravar
De finska båtgravarna dateras till merovingertiden och vikingatiden (ca 550-1050 e.Kr.). Samtliga är kremationsgravar. De finska båtgravarna är svårtolkade eftersom man hade ett säreget begravningssätt. De finska brandgravfälten under flat mark består av gravar där askan, benen och gravgåvorna är spridda ut i gravfältet på ett kollektivt sätt. Det gör det svårt att förstå vilka föremål som hör samman med varandra. I Yliskylä gravfältet i Bjernå (sydvästra Finland) och Pukkila gravfältet i Storkyro (Österbotten) har man funnit hopade föremål och båtnitar, vilket hjälper tolkningen lite. Föremålen från Pukkila har dessutom paralleller i de berömda båtgravarna i Vendel, Ultuna och Valsgärde i Uppland i Sverige.
Torsdag 8. august kl 13:15
Støperiet
Båtgraver i Østerled
Den døde Vladimir legges på sleden. Legend of Boris and Gleb etter Lutsyk 2021 s 231
Torsdag 8. august kl 14:15
Støperiet
Båt- og sledegraver i Vestfold
Arealmessig er Vestfold et lite fylke i norsk målestokk. Likevel har fylket hele fem skipsgraver, over 80 båtgraver og en stor konsentrasjon av sledegraver. Markeringen av transport i liv og død var tydeligvis sentral i vikingtidens Vestfold. Her finnes en skjermet kystlinje, gode forutsetninger for jordbruk og kort vei til markeder i øst og i vest, og ikke minst i Danmark. I vikingtiden vokste Kaupang, Heimdal/Gokstad og Tønsberg fram som regulerte handels-/produksjons- eller sesongbaserte kaupstader, og disse tre ligger med en innbyrdes avstand på under 15 km.
Personene som ble gravlagt i de store skipsgravene som Gokstad, Oseberg og Borre fikk også med seg komplementære transportmidler som båt, hest, vogn og slede. Underlagt disse personene kan vi ane et system med gårder som markerer seg med mange, men mindre gravhauger, og her finner vi båt- og sledegravene. Mest framtredende er mønsteret rundt Kaupang, opp langs Numedalslågen, og rundt Tønsberg.
Store varestrømmer kom ned elvene fra Innlands Norge. Utover Vestfold med Numedalslågen, skal vi vurdere spredningen av båt- og sledegraver langs Skiensvassdraget, Drammensvassdraget og Glomma. Sier spredningen noe om Vestfolds rolle i varetransport og handel?
Boat- and sleigh burials in Vestfold.
In terms of area, Vestfold is a small county by Norwegian standards. Nevertheless, the county has as many as five ship burials, 80 boat burials and a large concentration of sleigh burials. The marking of transport in life and death was clearly central in Viking Age Vestfold. Vestfold had a sheltered coastline, good conditions for agriculture and a short distance to the markets in the east and in the west, and not least in Denmark. In the Viking Age, Kaupang, Heimdal/Gokstad and Tønsberg emerged as regulated trade-/production-or seasonal markets in the Viking Age, and these three are less than 15 km apart.
The people who were buried in the large ship burials such as Gokstad, Oseberg and Borre also received complementary means of transport such as boats, horses, wagons, and sleighs. Under these people we can sense a system of farms marked by many, but smaller burial mounds, and here we find the boat and sleigh burials. Most prominent is the pattern around Kaupang, up along Numedalslågen, and around Tønsberg.
Large flows of goods came down the rivers from inland Norway. Beyond Vestfold with Numedalslågen, we will look at the distribution of boat- and sleigh burials in southeastern Norway, and assess what this tells us Vestfold’s role in trade and transport of goods?
Brent slede fra Gullkronene på Jarlsberg.
Illustrasjon: Arkikon
Ragnar Orten Lie jobber som arkeolog i Vestfold fylkeskommune. Er religionshistoriker, med hovedfag i Norrøn religion. Jobber nå bla med fylkets vikingtidssatsing og metallsøk.
Arkeologene Christian Løchsen Rødsrud og Charlotte Finsbråten diskuterer nagler og vikingskip med båtbygger Jan Vogt Knutsen
Christian Løchsen Rødsrud is an archaeologist based at Riksantikvaren in Oslo. He completed his PhD at the University of Oslo in 2012 on the topic of Iron Age pottery and the ritualized feasting culture of the elite. His main research interests include burial practices, settlement and society, social networks and early urbanism, cultural hybridization, and studies of past within the past.
Charlotte Finnebråten is working as a excavation leader at the University in Oslo.
Torsdag 8. august på Støperiet kl 15:00
Skipsgrav på Jarlsberg?
Skipsgrav? Prøveundersøkelser i et område med klinksaum på Jarlsberg hovedgård.
I foredraget vil resultatene fra feltundersøkelsen 2023 legges frem. Undersøkelsene kan også relateres til kjente arkeologiske funnsteder som gravfeltet på Lille Gullkronen og Farmannshaugen.
Sjaktgraving på Jarlsberg – ligger skipsgraven til Bjørn Farmann her?
Del gjerne med venner
Fredag 9. august
Illustrasjon: Arkikon
Frans-Arne Hedlund Stylegar (f. 1969) er arkeolog og spesielt opptatt av vikingtiden. Han har bl.a. publisert gravfunnene fra Kaupang og årringsdateringene av Osebergskipet, og er forfatter av en rekke bøker og fagartikler. Han har vært arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder, og museumsdirektør i Varanger. I dag arbeider han med kulturminnespørsmål i Multiconsult. Stylegar er vikværing, men bosatt i Kristiansand.
Jan Henning Larsen
Foto: Per Sibe- Norsk Metallsøker Forening
Jan Henning Larsen er professor emeritus ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Han har bred erfaring fra prosjektering, utgravning og ledelse av forvaltningsinitierte arkeologiske undersøkelser på Sør- og Østlandet. Larsen publisert en rekke bøker og et stort antall artikler rettet mot forskere og et bredere publikum. Arbeidene spenner fra oversikter over landskapsområder via gravskikk til bosetningshistorie, men hans hovedfokus har vært på jernvinna i jern- og middelalder. Larsen har ledet et stort antall styringsgrupper, blant annet for de arkeologiske undersøkelsene i forkant av ny E18 gjennom Vestfold og ny E6 gjennom Østfold.
Jan Henning Larsen er ekte Vestfolding, født i Larvik i 1948.
Fredag 9. august kl 12:45
Støperiet
Båtgravfeltet på Spangereid
Foredraget tar for seg et felt med båtgraver fra vikingtid på Spangereid ved Lindesnes i Agder, og med et lite utblikk til andre båtgraver på Sørlandet. Spangereid representerer et stort og rikt arkeologisk miljø, og har også ett av nokså få «rene» båtgravfelt i landet.
Fredag 9. august kl 13:15
Støperiet
Skipsgraver og båtgraver i Rogaland. Regional distribusjon og lokal kontekst
Foredraget ser nærmere på ulike regionale og lokale mønster i spredningen av båtgraver i Rogaland. Hovedfokuset er området rundt skipsgravene ved Avaldsnes på Karmøy og området rundt båtgravene fra Gausel på Jæren.
Håkon Reiersen
Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS
Håkon Reiersen er førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS. Han har en PhD fra UiB om vestnorske maktsenter i eldre jernalder. De siste årene har han ledet prosjektet «Avaldsnes – Maktens havn», der skipsgravene ved Avaldsnes er ett av to hovedtema.
Befaring av en overpløyd båtgrav påvist i 2023. I bakgrunnen platået der den store Salhushaugen lå. Georadarundersøkelser har vist at sistnevnte trolig var en skipsgrav. Foto: Håkon Reiersen, Arkeologisk museum, UiS.
Fredag 9. august kl 14:15
Støperiet
Jernalder båtgraver med hybride båter i Nord-Norge: gravlegging og båtteknologi i fleretnisk kontekster
Presentasjon av foreløpig resultater fra et forskningsprosjekt med målsetting å vurdere rollen til «hybride» jernalder båter med en kombinasjon av sying, som er ofte antatt til å være et uttrykk for samisk identitet, og klinking, som er mest vanlig i norrøne kontekster. Båter fra to tidligere utgravd kontekster i Nordland som ble nylig datert er hovedfokus. Båtgravene omfatter to hauger i Lekanger, Gildeskål utgravd i 1976 og datert til merovingertid og et båtgravfelt med åtte hauger fra Holkestadvika på Engeløya i Steigen utgravd i 1967. Fire av gravene er datert til merovingertid og dekker perioden cal 568-774 e.Kr. Båtgravene fra Lekanger og Holkestadvika er sammenlignet med andre kjente «hybride» båtgraver i Nord-Norge.
Iron Age boat graves with hybrid boats in Northern Norway: burial rites and boat technology in multiethnic contexts
This paper presents preliminary results from a research project that seeks to evaluate the role of “hybrid” Iron Age boats with a combination of “sewing”, often assumed to be an expression of Sami identity, and the use of iron rivets, most common in Norse contexts. Boat remains from two previously excavated contexts in Nordland that have been recently dated are the main focus. The boat graves include two mounds in Lekanger, Gildeskål excavated in 1976 and dated to the Merovingian Age and a boat grave complex with eight mounds from Holkestadvika on Engeløya, Steigen excavated in 1967. Four of the mounds have been dated to the Merovingian Age (cal 568-774 CE). The boat graves from these two localities are compared with other known “hybrid” boat graves in Northern Norway.
Stephen Wickler er forsker (PhD) ved Norges Arktiske Universitetsmuseum i Tromsø.
Fredag 9. august kl 15:00
Støperiet
Gokstadskipet – fra grav til rekonstruksjon
Ta del i det spennende arbeidet med å rekonstruere Gokstadskipet. Selv om Gokstadskipet er verdens mest kopierte vikingskip, er alle kopiene laget etter tegninger fra 1880-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Når Stiftelsen Oseberg Vikingarv lager en arkeologisk replika er det i tett samarbeid med Kulturhistorisk Museum og Vikingeskipsmuseet i Roskilde, og basert på skanninger av originaldelene og nye tegninger fra Vibeke Bischoff.
Jan Vogt Knutsen er båtbygger og byggeansvarlig for den arkeologiske replikaen av Gokstadskipet – Saga Gokstad. Jan har god erfaring etter å ha deltatt i byggingen av Saga Oseberg og vært ansvarlig for rekonstruksjonen av Saga Farmann (Klåstadskipet).
Jan Vogt Knutsen
Faglig program
Lørdag 10. august på Støperiet
På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked
Alle arrangement er i utgangspunktet gratis, men ønsker du å støtte oss slik at vi fortsatt kan lage gratisfestival blir vi veldig glade 🙂
Lørdag 10. august kl 13:00
Støperiet
Vikings and the Isle of Man
This paper will review Viking maritime activity and settlement in the Irish Sea with particular reference to the Isle of Man. This includes the relationship with the coastlines and rivers around the Irish Sea. The transformational impact of the activity will be explored and contrasted with more familiar parts of the British Isles.
Edmund Southworth is an archaeologist and former museum director who has worked in the North of England and the Isle of Man. He is a Board Member of the Follow the Viking Association which manages the Viking Route of European Heritage for the Council of Europe and is a Trustee of York Archaeology.
Peel Castle.
Foto: Manx National Heritage
Lørdag 10. august kl 13:45
Støperiet
Preparing for their final journey: Viking Age boat burials in the Isle of Man
In the geographic middle of the British Isles, the Isle of Man was a hub for trading in the Viking Age. Almost a century ago, two separate Viking Age boat burials were discovered and excavated. Their occupants were identified as a warrior-smith, and an Irish Sea trader. This talk will revisit those excavations, present the findings and consider whether those interpretations stand up today.
Beate Kåresen har studert arkeologi ved Universitetet i Oslo de siste årene. Hun er tidligere lærer fra yrkesfaglig skole. Beate har bakgrunn fra landbruk og har drevet med hest som hobby, inkludert kjøring med hest.
Lørdag 10. august kl 14:45
Støperiet
Vikingtidens rangler og kroker. Redskap til å sikre last på sleder?
Foredraget handler om rangler og kroker funnet i vikingtidens graver. Hva vet vi om disse gjenstandene, hvordan ble de laget, og kan de ha fungert som redskap til å sikre last på sleder?
Foredraget tar utgangspunkt i en masteroppgave i arkeologi. Den var basert på eksperimentell og erfaringsbasert arkeologi, samt etnografisk metode. Replikaer ble laget av en av ranglene fra Oseberg og en rangle fra Bygland i Telemark. Disse ble testet ut i ulike situasjoner. Lasskjørermiljøet på Røros var viktige informanter i forhold til utfordringer knyttet til vintertransport med slede. Tore Forsberg fra Oseberg Vikingarv hjalp med tolkningen av krokene og testing på en replika av Gustafsons slede.
Lørdag 10. august kl 15:30
Støperiet
Saga Farmanns eventyrlige ferd gjennom Europa – år 2
Saga Farmann, en arkeologisk tolkning av Klåstadskipet – et handelsfartøy fra siste del av 900-tallet, er på vei for å gjenerobre Europa. En moderne vikingferd i dagens Europa.
En reise som i fjor fulgte de moderne vannveiene i Europa fram til vikingenes Miklagard. En reise som i år tar skipet med til den eventyrlige greske øyverdenen, gjennom Adriaterhavet, rundt Italia og Scicilia før de lander i Roma rundt 30. august. En reise med verdens mest moderne vikingskip, en reisende ambassadør for Tønsberg, Vestfold og Telemark, Norge, lokal industri, vikingtid og internasjonalt samhold.
Bli med på den eventyrlige reisen og bli med i kampen mot tysk byråkrati, bli med på dommeravhør og politieskorte til minibanker, møt jublende folkemasser med dignitærer og vanlige folk, hør om ned- og oppturer, møt mannskapet og se film og bilder fra turen. Er vi heldige blir det direkte innslag fra skipet også.
Dan Cato Fagernes er leder av Farmann Båtlag og aktiv med i planleggingen av Saga farmanns mangeårige ferd gjennom Europa. han er også høvedsmann på flere av etappene og den eneste som kan «skryte» av å ha blitt arrestert av serbisk politi… Han vil lede oss gjennom det spennende første året av Saga Farmanns eventyrlige ferd.
Dan Cato Fagernes
Faglig program
Søndag 11. august på Slottsfjellsmuseet
Velkommen til Slottsfjellsmuseet med spennende foredrag søndag 11.
Søndag 11. august kl 12:00
Slottsfjellsmuseet
Fra dyreornamentikk til hakekors
Historien er alltid i endring, og er alltid aktuell. Nå vi tolker fortiden gjør vi det i lys av vår samtid, vi forsøker å gjøre historien relevant for oss i dag.
Dyreornamentikken, med sine ulike stilarter, viser komplekse former og figurer som vi ikke lenger har muligheten til å forstå betydningen bak. Andre figurer er enklere å tolke, men uten at vi nødvendigvis skjønner hele den betydningen som ligger bak. Samtidig har vikingtiden siden middelalderen vært et viktig symbol, aktivt brukt til en rekke ulike formål. Ikke minst er bruken av vikingtiden til politiske formål problematisk, både i nåtid og nær fortid. I dette foredraget vil vi se litt mer på vikingtidens symbolbruk og sammenligne den med hvordan symboler vi knyttet til vikingtiden benyttes i dag.
Søndag 11. august kl 14:00
Slottsfjellsmuseet
Da Frøya møtte Jomfru Maria. Om religionsskiftet i et kvinneperspektiv
Arkeologiske og litterære kilder viser at det norrøne samfunnet har vært i kontakt med andre kulturer og kristendommen i hundrevis av år før religionsskiftet i vikingtid. Kristningen av Norge omtales gjerne som et maskulint prosjekt med fokus på kristningskongene. Men hva var kvinnenes rolle i det hele, og hvilke kilder har vi til det? Hva skjedde da Frøya møtte Jomfru Maria?
FRUKTBARHETSGUDINNEN: «Freja» (1905) av John Bauer (1882–1918).
Vicky Katarina Mikalsen Foto: Benedicte Sebjørnsen
Vicky Mikalsen er ansatt som prosjektleder for vikingtidsatsingen ved Vestfoldmuseene. Hun har en master i vikingtid og middelalder fra Universitet i Oslo, med dybdestudier fra University of Cambridge og Háskóli Íslands. Foredraget er basert på en studie finansiert av Kvinneuniversitetet.