Prosjekt pilegrimsled i Vestfold

Pilegrimsrelatert funn fra arkeologisk utgravning i 1973 gjort i Nedre Langgate 45, Tønsberg. Fotograf Ellen C. Holte. Copyright Kulturhistorisk museum.

Det pågår et prosjekt for å merke pilegrimsled gjennom Tønsberg. Den første merkingen kommer på plass høsten 2016. Oscar Albert Johansen skriver i Tønsberg Historie at byen en gang var et berømt valfartssted som pilegrimer kom til også fra utlandet. Hvilke kilder forteller egentlig om valfart og pilegrimer i Tønsberg middelalderby? Cathrine Stangebye Engebretsen forteller om arbeidet med å kaste lys over denne delen av historien.

Foto: Pilegrimsrelatert funn fra arkeologisk utgravning i 1973 gjort i Nedre Langgate 45, Tønsberg. Fotograf Ellen C. Holte. Copyright Kulturhistorisk museum.

Cathrine Stangebye EngebretsenCathrine Stangebye Engebretsen er arkeolog i Kulturarv, Vestfold Fylkeskommune og har ansvar for tilrettelegging og skjøtsel av arkeologiske kulturminner og prosjektene Piliegrimsled i Vestfold og Andre Verdenskrigs kulturminner. Utdannet arkeolog med spesialisering i romanske steinkirker øst og vest for Oslofjorden i middelalderen. Spesielt opptatt av formidling.

Tid: Lørdag kl 17:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg

Pris: GRATIS

Vikingene: Finnes de i våre gener?

VikingarvenI forbindelse med slektsforskning tok forfatteren av spenningsromanen, Vikingarven, en DNA-test. Y-DNA-resultatene (direkte mannslinje) ga enkelte overraskende treff. Første tanke var at dette ikke kunne stemme. «Forfedrene var bosatt langs norskekysten, ikke langt inne i landet i øst.» Enda mer detaljerte tester av DNA bekreftet de første resultatene og ga ny viten om reisene til fjerne forfedre.

Bli med inn i det spennende møtet mellom ny teknologi og vikingtid.


jrn_osebergJan Ragnar Nymoen
 er oppvokst i Gratangen, en kystkommune i Sør-Troms. Før han begynte å arbeide som lærer på Kongsberg vgs, arbeidet han på Høyskolen i Akershus. Etter skoleåret 2014-15, valgte han å bruke tiden på noe han lenge hadde hatt lyst til: å arbeide fulltid med et bokprosjekt han hadde fått ideen til. Oppdagelser i forbindelse med DNA og slektsforskning har ført til en forsterket interesse for vikingtid og middelalderhistorie.

Tid: Fredag kl 19:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg

Pris: GRATIS

Etter foredraget blir det salg og signering av boka «Vikingarven». Se anmeldelse

Hva finner vi på Borre utenfor gravfeltet?

IMG_1473Siden de første arkeologer og historikere startet sitt virke i Norge har gravene og gravfeltet på Borre fanget fagenes interesse. I snart 170 år er det da også dette vi vet mest om. Nye metoder har gjort oss i stand til å se landskapet utenfor Borreparken på en ny måte. I foredraget presenteres tidligere og nytt pågående forskningsmateriale i lys av hva vi vet, og hva vi kanskje tror vi vet.

Christer 100 145Christer Tonning arbeider i Kulturarv, Vestfold Fylkeskommune, og har ansvar for og koordinerer gjennomføring av undersøkelser med geofysikk i hele fylket. Utdannet arkeolog med spesialisering i jernaldergravfelt i Hedrum i Larvik. Faglige interessefelt er jernalder i Skandinavia, GIS og dokumentasjonsmetodikk.

Tid: Fredag kl 18:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg

Pris: GRATIS

Osebergkvinnene – hvem var de?

I Oseberghaugen ble det funnet skjelettrester av to kvinner som var gravlagt sammen med et fantastisk vikingskip og med en rekke unike gjenstander fra vikingtiden. I de senere årene har vi fått ny og spennende kunnskap om hvem disse kvinnene var, hvilke sykdommer de hadde og hvordan de ble begravet. Undersøkelsene viste også spennende paralleller til Borre og Gokstadfunnene, og kan føre til en helt ny forståelse av vikingsamfunnet. Osebergfunnet er så rikholdig at det vil fortsette å interessere forskerne og oss andre i mange generasjoner fremover. I foredraget vil Lena Fahre fortelle om siste nytt om Osebergfunnet, og ha hovedfokus på hvem de myteomspunne Osebergkvinnene var.

 Lena_FahreLena Fahre er arkeolog og arbeider som avdelingeditrektør for avdelingen oldtid, vikingtid og middelalder i Vestfoldmuseene. Hun har tidligere vært museumspedagog, informasjonsleder og prosjektleder for Slagene på Re.

Tid: Lørdag kl 13:00

Sted: Slottsfjellsmuseet

Pris: GRATIS

Klåstadskipet – Norges fjerde bevarte vikingskip

Klåstadskipet omtales som Norges fjerde vikingskip. Det er et norsk handelsskip (knarr) som ble funnet allerede i 1893 i Tjølling.  Arne Emil Christensen jr. ledet utgravingene av skipet i 1970.- Han ble seinere professor og leder for vikingskipsmuseet på Bygdøy. Nærmere bestemt ble handelsskipet funnet på et jorde innerst i Viksfjorden (Klåstadkilen) i Larvik, ganske nær Kaupangen i Skiringssal. Når skipet ble funnet et stykke inne på land, skyldes det at landet har steget ca. 2 meter siden vikingtiden.

Skipet er datert (dendro) til 998 og er antakelig kort tid etter havarert og strandet og seinere nedslammet.- Styrbord side var så å si borte. Klåstadskipet skiller seg på flere måter fra de mer kjente skipene Oseberg, Gokstad og Tune.-Det er sunket og gjenfunnet på tidligere havbunn, mens de tre andre skipene er gravgods. Klåstadskipet var et lasteskip. Da det gikk tapt var det en last om bord av brynesteinsemner fra Eidsborg i Vest-Telemark samt skår av kleberstein.

I begynnelsen av 1970-årene ble bevarte partier av babord side av Klåstadskipet plassert i den nye  Vikinghallen på Vestfold Fylkesmuseum (nå Slottsfjellsmuseet).

Lørdag  10.september vil Konservator Haakon Livland , i regi av Tønsberg Vikingfestival , fortelle mer om «Klåstadskipet – Norges fjerde bevarte vikingskip».

Haakon LivlandHaakon Livland er konservator ved Vestfoldmuseene.

Tid: Lørdag kl 14:00

Sted: Slottsfjellsmuseet

Pris: GRATIS

Olav den Hellige og Russland

I dette rikt illustrerte foredraget får vi høre om om Olav Haraldssons tid i Kievriket vinteren før han falt på Stiklestad. Her pleiet han nær omgang med sin svigerfamilie, fyrsteparet Jaroslav og Irina. Hun var opprinnelig svenske kongsdatter, het Ingegerd og hadde vært forlovet med Olav i sin ungdom. Den landflyktige kongens egne dikt og opplysninger i en islandsk kortsaga tyder på at kjærligheten blusset opp mellom disse to da de traff hverandre.

På denne tiden var det et livlig kulturelt samkvem mellom Skandinavia og Gardariket. Også tre andre norske vikingkonger oppholdt seg i Russland.  I Novgorod fantes det på 1100-tallet en egen Olavskirke, og en tilsvarende kirke betjente de skandinaviske leiesoldatene, væringene, som gjorde tjeneste i Konstantinopel. Her ble Olavs mirakuløse sverd Hneite (Bæsing) opphengt over alteret som en relikvie etter ordre fra den bysantinske keiseren! Foredragsholderen vil også fortelle om Olav den helliges betydning i den ortodokse kirke i Norge og Russland i dag. I 2014 ble det innviet et ortodoks olavskapell på Stiklestad.

Caroline Serck-Hanssen

Caroline Serck-Hanssen

Caroline Serck-Hanssen er doktor i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Hun arbeider for tiden med et bokprosjektet om pilegrimssteder i grenseregionen mellom Norge og Russland. Serck-Hanssen har bakgrunn som museumskonservator. Russisk kunst, ikoner og norsk-russiske forbindelser inngår blant hennes spesialfelt. Hun var kurator for en stor utstilling om norske kongelige portretter  som ble vist på Haugar kunstmuseum for to år siden, og har skrevet boken Kongelige portretter. Monarkiet i kunsten 1814–2014. I år utkom antologien Helgenkongen St. Olav i kunsten, som inkluderer hennes artikkel «Olav den hellige i moderne ortodoks ikonmaleri».

Tid: Fredag kl 13:00

Sted: Haugar Vestfold Kunstmuseum, Rom 110

Pris: GRATIS

Væringene i Austerled: Vikingmotiver i Nikolaj Rerikhs kunst

Den berømte russiske maleren, scenografen, forfatteren og arkeologen Nikolaj Rerikh (1874-1947) var svært opptatt av de skandinaviske vikingenes nærvær i Rus, det eldste russiske riket. Han er uten sammenlikning den russiske kunstneren som har viet vikingtiden og væringene størst oppmerksomhet. Rerikhs interesse for denne epoken gjennomsyrer hans kunst og forfatterskap fra 1890-årene til ca 1910. Han gikk grundig til verks, og motivene hans bygger på arkeologisk materiale fra bl.a. Gogstad-funnet, Bayeux-teppet og sagatekster. Foredraget presenterer en rekke av Rerikhs arbeider og går nøye inn på de ulike vikingmotivene og deres bakgrunn.

Bildet viser Nikolaj Rerikhs mest berømte vikingmotiv, som finnes i Tretjakovgalleriet i Moskva.
Norsk tittel: Farmenn fra den andre siden av havet.

DSC_9855Caroline Serck-Hanssen er doktor i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Hun arbeider for tiden med et bokprosjektet om pilegrimssteder i grenseregionen mellom Norge og Russland. Serck-Hanssen har bakgrunn som museumskonservator. Russisk kunst, ikoner og norsk-russiske forbindelser inngår blant hennes spesialfelt. Hun var kurator for en stor utstilling om norske kongelige portretter  som ble vist på Haugar kunstmuseum for to år siden, og har skrevet boken Kongelige portretter. Monarkiet i kunsten 1814–2014. I år utkom antologien Helgenkongen St. Olav i kunsten, som inkluderer hennes artikkel «Olav den hellige i moderne ortodoks ikonmaleri».

Tid: Fredag kl 14:30

Sted: Haugar Vestfold Kunstmuseum, Rom 110

Pris: GRATIS

Fremtidens museum

Fra Sveits/Østerrike får vi besøk av 7reasons som har spesialisert seg på å bygge opp virtuelle rekonstruksjoner av historiske steder. Kanskje kan vi snart se Slottsfjellet, Kaupang, Borrefeltet og andre historiske steder i Vestfold slik det må ha fortonet seg i deres velmaktsdager.

An immersive experience to virtual reconsructions and visualisations of the Longhouses of Borre and Borg in theyr surroundings but also other examples of archaelogical reconstruction throughout europe can be experienced by the visitors.
These virtual environments will be shown with the aid of cutting edge technology like the VR Headsets of HTC Vive or Oculus as well as other  vr-technologys like Google Cardboards and mobile Devices.
An overall introduction to virtual archaeology in form of  presenations and practical examples  will introduce further achievemens of the company in various exhibitions of museums and sites throughout Europe.

Demonstrasjoner blir gitt fredag kl 14-19 på Quality Hotel Tønsberg, rom Ormen Lange 2

Les mer om 7reasons

Vikingtidens gravfelt – Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

I perioden 1987-91 ble det utført arkeologiske utgravinger på tomten til biblioteket. Man forventet å få undersøkt ruinen etter et kloster, men at det under klosteret lå et gravfelt fra vikingtiden overrasket.

I alt fem graver fra vikingtiden ble funnet, to båtgraver, og tre kister/kammergraver. Den største av båtgravene holdt en ca. 14 meter lang ubrent båt hvor minst tre personer var kremert midtskips. I den andre båtgraven var en smed gravlagt. I de tre nedgravingen lå det flotte våpen og dyreoffer. I av en kammergravene lå en kriger, og en doppsko kobler han til garnisonene ved Birka.

Det var fra tidligere kjent at det en gang har ligget et gravfelt i området rundt byens tidligere rådhus i Gunnarsbøparken, og herfra er det kjent funn fra minst fire vikingtidsgraver. Lå gravfeltet ved Bibliotek tomten knyttet til en liten kaupstad eller en by i vikingtiden? Eller var det gravfeltet til gården Gunnarsbø? Dette får du høre mer om under Tønsberg Vikingfestival.

Ragnar Orten LieRagnar Orten Lie er ansatt i Kulturarv, Vestfold Fylkeskommune, og har ansvar for koordinering av UNESCO-arbeid og Vikingfylket Vestfold. Utdannet religionshistoriker med spesialisering i norrøn religion med fokus på endringen i gravskikk under religionsskiftet i sen jernalder og tidlig middelalder. Spesielt opptatt av falkonering og eldre jakt- og fangstmetoder.

Tid:      Lørdag kl 15:00

Sted:    Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek

Pris:    GRATIS

Var Tønsberg en by allerede rundt 900 – eller er det kun turistreklame?

Lenge var Tønsberg  oppfattet som Norges eldste by. Harald Hårfagre skal ha vært innom stedet etter å ha seiret i slaget i Hafrsfjord ved Stavanger, og ifølge historieskriveren Snorre var det da «kaupstad» der. Langt inn på 1900-tallet ble «kaupstad» fortsatt oppfattet som ensbetydende med kjøpstad, altså hva vi i dag vil kalle en by. Men er kaupstad det samme som kjøpstad? Kan ordet ha endret betydning i løpet av 1000 år?

I løpet av 1900-tallet ble historikerne mer kritiske til Snorre – han skrev tross alt sin historie på 1200-tallet, og slaget i Hafrsfjord skulle ha funnet sted rundt 890. I dag avviser derfor historikerne Snorres påstand. Siden 1971 har det vært gjennomført en rekke arkeologiske undersøkelser i Tønsbergs bygrunn, men det er aldri blitt funnet ugjendrivelige bevis for at Tønsberg var en by rundt 900. På den annen side skorter det ikke på rester etter aktiviteter på Tønsberghalvøya fra 200-tallet og opp gjennom århundrene, men temmelig langt opp i tid er dette spor etter regulær gårdsdrift. Når opphørte gårdsdrifta, og når ble stedet en by?
Jan BrendalsmoJan Brendalsmo er seniorforsker (Forsker I) og har vært i NIKU siden 1994.
Hovedarbeidsfeltet er knyttet til forskning, registrering og utredning i forbindelse med byer, tettsteder og kirker i middelalderen. I de senere år har han arbeidet med forskning rundt mindre byer og tettsteder i middelalder og nyere tid, blant annet knyttet opp mot NIKUs forskningsrådsfinansierte prosjekt på nyere tids arkeologi. I tillegg jobber han med kulturhistoriske landskapsanalyser og kulturminneregistrering.Brendalsmo har i en årrekke hatt ansvaret for et landsomfattende prosjekt for Riksantikvaren med identifisering, avgrensing og dokumentering av middelalderkirkegårder i fortsatt bruk. Prosjektet ble ferdigstilt i 2014. Et annet større prosjekt er Riksantikvarens arbeid med sprinkleranlegg i kirkene, og der Brendalsmo var NIKUs prosjektleder for den arkeologiske delen der slike anlegg berører middelalderske kirkegårder.Brendalsmo har tidligere vært ansatt som arkeolog og senere kontorleder hos Riksantikvaren.Hans faglige bakgrunn er grunnfag i media og kommunikasjon, mellomfag i nordisk arkeologi og sosialantropologi, magistergrad i nordisk arkeologi (Tønsberg før år 1000. Fra gård til by. VARIA 28, 1994) og doktorgrad i middelalderarkeologi (Kirkebygg og kirkebyggere. Byggherrer i Trøndelag ca. 1000-1600. Unipub 2006). Siden 1979 har han publisert en rekke artikler innenfor arkeologi og middelalderens kulturhistorie. Overgripende sett har utgangspunktet hele tiden vært gården i historisk og sein forhistorisk tid, og de funksjonelle, sosiale, økonomiske og topografiske endringer som der kan observeres, for eksempel i form av at det ble reist kirke eller etablert bymessig bebyggelse. Med utgangspunkt i arkeologiske og andre typer kilder har målet vært å dokumentere og søke forklaringer på denne type samfunnsmessige endringer.
Tid:    Lørdag kl 12:00
Sted:  Quality Hotel Tønsberg
Pris:   GRATIS

Vikingenes stridskunst

enoksenvikingarnasstridskonst_011144484Den svenske forfatteren Lars Magnar Enoksen har skrevet en bok med den svenske tittelen «Vikingarnas stridskonst» som forsøker å beskrive en vanskelig, men interessant emne: hadde vikingene en egen form for stridskunst? Hadde de noen bestemt taktikk i kamp? Var de trent for kamp?

Svaret er ja.

På Tønsberg Vikingfestival gir Enoksen oss et foredrag med dybdesøk i Vikingetidens norrøne krigere fra Sverige, Danmark og Norge. Hvordan de trente opp sine ferdigheter, med spesiell vekt på den enkeltes krigers ferdigheter i nærkamp både med og uten våpen. En framtredende plass blir gitt til de ulike kampidretter som nordboerne henga seg til, f.eks. norrøn brytning. Det siste er en egen form for brytning kalt «glima» som har holdt seg levende fram til moderne tid via Island og i dag igjen er kommet på moten. Lars Magnar Enoksen er selv bryter, tidligere flere ganger svensk og nordisk mester. Lars Magnar er i dag internasjonal hovedinstruktør for Viking Glima Federation

Lars_Magnag_Enoksen@Espen_WintherMen hvem har egentlig tenkt på at nordisk snøball-krig i barndom en gang var annerkjent som tidlig trening for den voknes krigføring? Det ga opplæring til steinslynge og steinkasting som ble benyttet i kamp i tillegg øks, sverd og spyd.

Foredraget inneholder også skrildringer av hvordan datidens krigersamfunn var oppbygget, hvordan stridsøvningene gikk til og hvilken grad religionen understøttet en krigstankegang. Ja, at krigen ga like store føringer for religionen som omvendt. Han vil analyserer og tolke mytebelagte slag fra vikingetiden, som Bråvallaslaget og ikke minst slaget ved Svolder hvor den kanskje den største krigerkongen noensinne, Olav Tryggvasson, døde.

Lars Magnar henter informasjon og historiske fakta fra fortidens kilder; Heimskringla, Eddadikt, skaldekvad, runesteinstekster og andre kilder.

Lars Magnar Enoksen (f. 1960) er president i Svenska Kampkonstförbundet (hvor blant annet HEMA og Glima inngår) og har utgitt 26 bøker, hvorav fem omhandler vikingenes stridskunst. Lars Magnar har vært Glimainstruktør siden 1989 og offisielt anerkjent som Skandinavias fremste autoritet i nordisk tradisjonell bryting. Fremdeles aktiv og får årlig æren av å være hovedinstruktør på et titalls tradisjonsrike kampsportseminarer, hvorav halvparten er internasjonale event i Schweiz, Frankrike og USA.

Tid:    Lørdag kl 18:00
Sted:  Quality Hotel Tønsberg
Pris:   GRATIS

Farmannshaugens historier

Farmannshaugen er ikke kjent for sine flotte funn, men hva vet vi om Farmannshaugen og hvordan kan vi forsøke å forstå det som er funnet i den? Bli med på et spennende foredrag om en kjent, men likevel svært ukjent haug fra vikingtiden.

TerjeGansumTerje Gansum er arkeolog og tok magistergraden i 1995. Han ble utnevnt til phil. dr. ved Universitetet i Göteborg i 2004 med avhandlingen Hauger som konstruksjoner – arkeologiske forventninger gjennom 200 år. Terje er i dag seksjonsleder for Kulturarv i Vestfold Fylkeskommune. Han har ansvar for de ansatte og leder arbeidet med å effektivisere og utvikle kulturminneforvaltningen.

Tid: Fredag kl 17:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg

Pris: GRATIS

Istanbul University’s Yenikapı Shipwrecks Project

resim1During the construction of a massive railway hub –Marmaray and Metro projects- in Istanbul’s Yenikapı district, thirty-seven shipwrecks dating from 5th to 10th centuries AD were discovered by the recently completed archaeological salvage excavations. The excavations confirmed that one of the largest harbours of the medieval world; Portus Theodosiacus was once situated in the construction site, then silted by the Lykos (Bayrampaşa) stream and now lying approximately 500 meters from the modern shoreline. A team of “Istanbul University’s Division of Conservation of Marine Archaeological Objects” has undertaken the fieldwork and conservation of most of the shipwrecks in the harbour. Shipwrecks of various types and sizes have been uncovered since 2005 and an extensive research on ships is still in progress. Being the world’s largest medieval collection ever found in a single site, Yenikapı shipwrecks reveal invaluable information on the development of shipbuilding traditions and maritime practices in the Mediterranean region.

resim18To av arkeologene fra denne utgravningen, Evren Turkmenoglu og Taner Guler, er for tiden på studie-/arbeidsbesøk hos Stiftelsen Nytt Osebergskip på Vikingodden og vil gi oss innsikt i denne spennende utgravningen av hele 37 skip fra år 500 og fram til middelalderen.

Tid:      Tirsdag kl 18:00

Sted:    Slottsfjellsmuseet

Pris:    GRATIS

Språk: Engelsk