Faglig innhold under Tønsberg Vikingfestival 2025

Alle foredrag er gratis!

På årets festival skal vi se mer på vikingenes skips- og båtgraver.

Alle arrangement er i utgangspunktet gratis, men ønsker du å donere noe slik at vi kan fortsette å lage gratisfestival blir vi svært glade 🙂

PåmeldingLik oss på Facebook

Del gjerne med venner

Fredag 8. og lørdag 9. august

På Støperiet

Fredag 8. august

Støperiet

Borrehaugene
Andy Johnson is an archaeologist who works for Manx National Heritage,
the heritage service for the Isle of Man, which lies at the geographical
heart of the British Isles.  He holds degrees in archaeology and the conservation of historic buildings.
His work requires wide-ranging knowledge of the archaeology and history of the Isle of Man and its regional setting in the Irish Sea, but his particular research interests lie in the early Christian and Viking eras and especially in medieval churches, chapels and shrines, coastal defence, upland archaeology, old roads, ruined farms and landscape history.

Andrew Johnson Andrew Johnson

Fredag 8. august på Støperiet kl 14:00-15:00

Coastal Comings and Goings: Pilgrimage, Trade, Memory and Watch-keeping
during the Viking Age on the Isle of Man

The Isle of Man lies in the centre of the Irish Sea, between England, Scotland, Ireland and Wales, on a sea-route that stretches all the way to Norway by way of Orkney and Shetland.  Its varied, 140-km coastline was witness to every visit and departure during the medieval period, and
was both a means of natural defence and a source of weakness, a closed barrier and an open place of opportunity.

The ways in which inhabitants and visitors made use of the coastline will be considered from a number of perspectives, through a wide-ranging survey of landing places and routeways, chapels, pilgrimage sites and
beach markets, burial monuments and watch-sites.  All of these would have been central to the way of life of the Vikings, who ruled the island until AD1265.

Fredag 8. august kl 15:15-16:15
Støperiet

Storhögarnas landskap och Uppsalakungens edsvurna krigare

Under 500-talet växer området runt (Gamla) Uppsala fram som ett regionalt maktcentrum. Förutom kungshögarna och andra storskaliga monument i Gamla Uppsala, finns ytterligare ett 50-tal storhögar i närområdet varav de flesta kan dateras till cirka 550–650. Under 2010-talet undersöktes två sådana högar av arkeologer. Med ett innehåll av vapen och importerade lyxföremål vittnar högarna om stora rikedomar men även en mycket snabb förändring av maktrelationer.
Utifrån nya utgrävningar och aktuell forskning kommer mitt föredrag att diskutera de samhällsförändringar vi ser i området under mitten av 500-talet, där grunden läggs till det som senare kommer att kallas för Vikingatiden.
Andreas Hennius har en doktorsexamen i arkeologi och arbetar vid Stiftelsen Upplandsmuseet i Uppsala. Hans forskning fokuserar mycket på utmarker, resursexploatering och råmaterialutnyttjande under järnåldern
men också hur handeln med utmarkens resurser skapar den rikedom som syns
i de centrala jordbruksområdenas elitgravar.

 

 

 

 

 

Utgravninger i Gamla Uppsala
Andreas Hennius

Fra utgravninger i Gamla Uppsala
Andreas Hennius

Fredag 8. august kl 16:30-17:30
Støperiet

En overpløyd skipsgrav på Jarlsberg

Jarlsberg gård har ved flere anledninger vakt arkeologisk interesse, også gjennom private undersøkelser før arkeologien ble underlagt regulering. Allerede i 1917 ble Farmannshaugen knyttet til å mulig romme
et vikingskip, men utgravninger den gang avdekket ingen sikre spor. I løpet av det siste tiåret har området igjen tiltrukket seg
oppmerksomhet, både gjennom funn gjort med metallsøker og geofysiske undersøkelser.
Ved en arkeologisk forundersøkelse i 2024 på Jarlsberg hovedgård ble det avdekket rester etter 70 klinknagler, samt spor etter fundamentet til en gravhaug. Siden naglene lå spredt i matjordslaget og ingenting bevart in situ, var det ikke mulig å måle skipsstørrelsen naglene stammet fra.
Dette foredraget presenterer en studie av naglene fra Jarlsberg opp mot dokumenterte skips- og båtfunn fra regionen, med mål om å vurdere fartøyets opprinnelige størrelse.
Christian Løchsen Rødsrud

Christian Løchsen Rødsrud

Christian Løchsen Rødsrud is an archaeologist based at Riksantikvaren in Oslo. He completed his PhD at the University of Oslo in 2012 on the topic of Iron Age pottery and the ritualized feasting culture of the elite. His main research interests include burial practices, settlement and society, social networks and early urbanism, cultural hybridization, and studies of past within the past.
Charlotte Nueva Finnebråten

Charlotte Nueva Finnebråten

Charlotte Nueva Finnebråten is working as an archaeologist at the Museum
of Cultural History, University of Oslo. Since graduation in 2019, she
has held various positions including archaeological fieldwork on
Svalbard, but in the main as an excavation leader at the MCH. She will
be starting her Ph.D. in glacial archaeology in December 2025.
Nagler fra utgravningen av skipshaug på Jarlsberg
Sjaktgraving på Jarlsberg - ligger skipsgraven til Bjørn Farmann her?
Slik kan gravferden ha sett ut i år 834 e.Kr. Illustrasjon: ArkIkon

Slik kan gravferden til «Osebergskipet» ha sett ut i år 834 e.Kr.  Nå kommer kanskje de berømte skipsgravene på UNESCOS verdensarvliste.
Illustrasjon: ArkIkon

Christian Løchsen Rødsrud is an archaeologist based at Riksantikvaren in Oslo. He completed his PhD at the University of Oslo in 2012 on the topic of Iron Age pottery and the ritualized feasting culture of the elite. His main research interests include burial practices, settlement and society, social networks and early urbanism, cultural hybridization, and studies of past within the past

Christian Løchsen Rødsrud

Christian Løchsen Rødsrud

Fredag 8. august på Støperiet kl 17:45-18:45

Skipsgravene og UNESCO

Bli med arkeolog Christian Løchsen Rødsrud på en spennende reise gjennom vikingtidens gravhaugene i Norge. I dette foredraget tar Christian oss med til syv betydningsfulle vikingskipsgraver – fra Gjellestad til Herlaugshaugen – som nå vurderes for opptak på UNESCOs verdensarvliste.
Gjennom foredraget får vi et unikt perspektiv på hvordan disse gravene gir oss et vindu inn i vikingtidens maktstruktur og tro. Christian deler også erfaringer fra det omfattende arbeidet som ligger bak nominasjonsprosessen og betydningen for norsk kulturarv.

Del gjerne med venner

Lørdag 9. august

Lørdag 9. august kl 11:00-12:00
Støperiet

Gravene i Lågendalen

I arbeidet med Vikingveien i Vestfold blir det fort mange høvdinger og få indianere. Hverdagens gårdgravfelt må også være representert og ikke bare de kongelige skipsgravene som Oseberg og Gokstad. Hedrum er derfor nå tatt med som et punkt, og her ligger et felt med mindre gravhauger bevart. Blant funnene fra Hedrum gård er det også båt- og sledegraver, og gården har den største kjente kontinuiteten med funn av kvinnegraver fra vikingtiden.
Ragnar Orten Lie

Ragnar Orten Lie jobber som arkeolog i Vestfold fylkeskommune. Er religionshistoriker, med hovedfag i Norrøn religion. Jobber nå bla med fylkets vikingtidssatsing og metallsøk.

Gravfunn fra Hedrum<br />
Foto: Eva Brænd

Gravfunn fra Hedrum
Foto: Eva Brænd

Hedrum båtgrav<br />
Illustrasjon: Arkikon

Hedrum båtgrav
Illustrasjon: Arkikon

Lørdag 9. august kl 12:15-13:15
Støperiet

Fra Vé til Fimbulvetr? Makt, motstand og nedgang ved enden på Veien

En naturkatastrofe på 500-tallet sender Europa inn i krisetid hvor vulkanske askelag skygger for solen, temperaturene synker og årevis med avlinger slår feil. De europeiske samfunn defineres av stadig økene uro i krig, sult, sykdom og død. Etter flere århundrer med velstand og vekst
går også folket ved høvdingsetet på Veien på Ringerike inn i en krisetid med skjebnesvangert utfall.
I dette foredraget belyses 500-tallets samfunnsomveltning i et møte mellom arkeologi og mytologi. Arkeologisk materiale fra ringeriksregionen vil bli undersøkt i perspektiv av krisetid og
samfunnskollaps, belyst av et mytologisk ekko fra jernalderens idéverden, med slikt som den grufulle Fimbulvetr; den lange vinter som leder til Ragnarok og verdens undergang.
Liv Marit Mathilde Aurdal

Liv Marit Mathilde Aurdal

Liv Marit Mathilde Aurdal er utdannet arkeolog og kulturhistoriker innen
jernalder og norrøne studier ved Universitetet på Island, Universitetet
i Oslo og Universitetet i Aberdeen i Skottland. Hun har erfaring fra
undervisning og forskning ved Snorrastofa kultur og middelalderstenter i Reykholt og Universitetet på Island, samt formidlingsarbeid ved Historisk museum i Oslo. Liv Marit er formidlingsansvarlig ved Veien Kulturminnepark, som er del av Buskerudmuseene.
Langhuset på Veien Kulturminnepark ved Hønefoss. Foto: Espen Hartz/Buskerudmuseene

Langhuset på Veien Kulturminnepark ved Hønefoss.
Foto: Espen Hartz/Buskerudmuseene

Lørdag 9. august kl 13:30 – 14:30
Støperiet

Båtgravene på Kaupang: Nye blikk på gamle utgravninge

Båtgravene på Bikjholberget på Kaupang ble undersøkt på 1950-tallet og møtte stor interesse, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. På dette gravfeltet fra vikingtiden, hvor gravene lå tett i tett, var både mennesker og dyr begravet i båter. Nå har studenter fra Universitetet i Oslo fått som oppgave å studere gravene på nytt – for å bidra til formidlingen på Kaupang. I dette foredraget vil du få høre mer om båtgravene, om studentenes oppdagelser og tanker de har gjort seg underveis i utforskningen av gravfeltet.

Unn Pedersen. Foto: Ina Strand

Unn Pedersen. Foto: Ina Strand

Unn Pedersen er vikingtidsforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun var funnleder under de arkeologiske utgravningene av vikingtidsbyen Kaupang og forsker på håndverk, handel og urbanisering i vikingtid. Hun har også skrevet tre barnebøker om vikingtiden, «På besøk til vikingbyen Kaupang», «På en gård i vikingtiden» og «Vikingdronningens grav», de to første er også utgitt på engelsk.

Astrid Nordal Rudjord og Kasper Larsen Rønning

Astrid Nordal Rudjord og Kasper Larsen Rønning

Astrid Nordal Rudjord og Kasper Larsen Rønning er masterstudenter i arkeologi ved Universitetet i Oslo. Astrid skal skrive masteroppgave om hvordan arkeologi blir brukt i delte samfunn for å samle og splitte grupper i samfunnet, mens Kaspers masteroppgave omhandler bruken av optically stimulated luminescence (OSL) for å datere arkeologiske funn.
I mai var begge i praksis hos Kaupangprosjektet og Vestfold fylkeskommune, hvor de jobbet med en utstilling til museet på Kaupang om gravskikk i vikingtiden, med spesielt fokus på Kaupang.
Utgravningene på Kaupang i 1953. Foto: Universitetet i Oslo

 Utgravningene på Kaupang i 1953.
Foto: Universitetet i Oslo  

Lørdag 9. august kl 14:45-15:45
Støperiet

En brent skipsgrav på Mølen

Tema for foredraget er gravrøysene på Mølen, som nå endelig kan dateres
til yngre jernalder, og en brent skipsgrav.

Frans-Arne Stylegar foto: Susanne Hætta

Frans-Arne Stylegar foto: Susanne Hætta

Frans-Arne Hedlund Stylegar (f. 1969) er arkeolog og spesielt opptatt av vikingtiden. Han har bl.a. publisert gravfunnene fra Kaupang og årringsdateringene av Osebergskipet, og er forfatter av en rekke bøker og fagartikler. Han har vært arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder, og museumsdirektør i Varanger. I dag arbeider han med kulturminnespørsmål i Multiconsult. Stylegar er vikværing, men bosatt i Kristiansand.

Mølen<br />
Foto: Frans-Arne Stylegar
Mølen Foto: Frans-Arne Stylegar

Mølen
Foto: Frans-Arne Stylegar

Lørdag 9. august kl 16:00 – 17:00
Støperiet

Saga Farmanns eventyrlige ferd gjennom Europa – år 3

Saga Farmann, en arkeologisk tolkning av Klåstadskipet – et handelsfartøy fra siste del av 900-tallet, er på vei for å gjenerobre Europa. En moderne vikingferd i dagens Europa.

En reise som i 2023 fulgte de moderne vannveiene i Europa fram til vikingenes Miklagard. En reise som i 2024 tok skipet med til den eventyrlige greske øyverdenen, gjennom Adriaterhavet, rundt Italia og Scicilia før de landet i Roma i slutten av. august.

Årets reise har blant annet ført skipet til Genova, Monaco, FNs havkonferanse i Nice, samseiling med Statsraad Lehmkuhl, oppover de franske kanaler og en tur langs landeveien på grunn av for smale kanaler. Til jubileum i Paris og videre til Le Havre før turen skal ende opp i London rundt 30 august.

En reise med verdens mest moderne vikingskip, en reisende ambassadør for Tønsberg, Vestfold og Telemark, Norge, lokal industri, vikingtid og internasjonalt samhold.

Bli med på den eventyrlige reisen og bli med i kampen mot tysk byråkrati, bli med på dommeravhør og politieskorte til minibanker, møt jublende folkemasser med dignitærer og vanlige folk, hør om ned- og oppturer, møt mannskapet og se film og bilder fra turen. Er vi heldige blir det direkte innslag fra skipet også.

Lars Bill Foto: Håkon Wium Lie

Lars Bill Foto: Håkon Wium Lie

Lars Bill er prosjektleder for Saga Farmanns eventyrlige reise gjennom Europa. Lars har vært med siden de første øksehuggene på Saga Oseberg og er i dag leder av Stiftelsen Oseberg Vikingarv og leder av stiftelsens Høvedsmannsråd. Han vil lede oss gjennom de spennende første tre årene av Saga Farmanns eventyrlige ferd.

Saga Farmann på vei gjennom Europa<br />
Foto: Håkon Wium Lie
Saga Farmann på vei gjennom Europa<br />
Foto: Håkon Wium Lie
Saga Farmann på vei gjennom Europa<br />
Foto: Kjersti Marken

Saga Farmann i Middelhavet