Faglig innhold under Tønsberg Vikingfestival 2021

Alle foredrag er gratis!

Vestfold og Telemark er vikingfylke nr 1 – under festivalen retter vi blikket mot fylkets spennende historie.

Alle arrangement er gratis, men pga pålegg om smittesporing må alle registrere seg på forhånd

PåmeldingLik oss på Facebook

Del gjerne med venner

Torsdag 12. til søndag 15. august

På Slottsfjellsmuseet og Støperiet

Skipsfløyen som er oppbevart i Høyjord Stavkirke. Foto: Universitetets Oldsakssamling.1930.

Skipsfløyen som er oppbevart i Høyjord Stavkirke.

Foto: Universitetets Oldsakssamling.1930.

Haakon Livland

Torsdag 12. august kl 13:00 – Slottsfjellsmuseet

Litt om Høyjord-fløyen fra Vestfold og vikingtidens bruk av skipsfløyer

Bruken av skipsfløyer er nevnt mange ganger i sagatekstene. De var ofte formet som flagglignende vimpler i metall, stort sett laget i forgylt kobber og var dekorative. Det var forbundet med høy status å ha slike i stevnen eller masta på skipet både i vikingtid og middelalder.
Fløyene kunne fungere som et merke for eieren av skipet, men kunne også bli brukt som et hærmerke.
Det er et fåtall skipsfløyer som er bevart i Norden, men en av de befinner seg i Høyjord Stavkirke.
Konservator NMF Haakon Livland vil fortelle om de skipsfløyene som er bevart i Norden og hvordan de ble utformet, brukt og benyttet i vikingtiden.

Haakon Graffer Livland: Cand. philol. og Høyskolekandidat i Kultur. Har vært Konservator NMF/leder/direktør på flere museet på Østlandet. Ansatt som direktør/konservator på Vestfold Fylkesmuseum/Slottsfjellsmuseet i 2003. Nå konservator NMF i Vestfoldmuseene IKS avd. Slottsfjellsmuseet. Leder i Vestfold Historielag

Torsdag 12. august kl 14:30 – SLOTTSFJELLSMUSEET

Norsk Borgsenter

Fra 2019 ble Vestfoldmuseene tildelt årlige midler fra Kulturdepartementet for å etablere og drifte «Norsk Borgsenter». Norsk Borgsenter er nå etablert på Slottsfjellsmuseet med et planverk som strekker seg fire år frem i tid. Borgsenteret skal drive med forskning og formidling og har knyttet til seg forskere og dyktige formidlere fra hele Norge. Det er riksborgene, med Tunsberghus i spissen, som skal være hovedsatsningsområdet de fire første årene. Det er særlig Tunsberghus’ funksjoner som vil undersøkes nærmere. Formidlingen skal spres til et bredt publikum og det er utarbeidet pedagogiske opplegg for barn, ungdommer og voksne. Helgen 19. juni åpnet Norsk Borgsenters informasjonsrom og utstillingen «Høyt Hevet – middelalder på Tunsberghus» på Slottsfjellsmuseet.

Kom og hør om Tønsbergs største satsning på middelalder! Sammen med vikingtiden er middelalderen en omfattende og avgjørende periode i Tønsberg.

 

Cecilia Gustavsen (f. 1972) er utdannet arkeolog. Etter mange år som utgraver i felt, ble Cecilia ansatt i Vestfoldmuseene i 2010, og har siden 2014 virket som konservator ved Slottsfjellsmuseet. Hun er nå ansatt som ansvarlig for museets middelaldersatsning og koordinator for Norsk Borgsenter.

    «Høyt Hevet – middelalder på Tunsberghus»  Illustrasjon: Slottsfjellsmuseet
    Cecilia Gustavsen
    Tønsberg i middelalderen
    Jan Brendalsmo

    Torsdag 12. august kl 16:00 – STØPERIET

    Tønsberg i middelalderen. Kirker, klostre, hospitaler, gilder og bispegård.

    Det fantes langt flere religiøse stiftelser i Tønsberg i middelalderen enn bare kirker og klostre. I tillegg til de fire mest kjente – Lavranskirken, Mikaelskirken, Peterskirken og Mariakirken – var det også en tilegnet St Thomas. Gråbrødreklosteret ved mange om, vel også premonstratenserklosteret med sin rundkirke tilegnet Olav den hellige. Byens milde stiftelser – Lavranshospitalet og spedalskhospitalet på Gunnarsbø – er nok heller ikke helt ukjente for mange av Tønsbergs innbyggere i dag. At det eksisterte i alt tre gilder i byen kan vel komme som en overraskelse. Derimot er det vel de færreste som kjenner til at gården Teie i middelalderen var eid av biskopen i Oslo, og at den var den eldste bispegården i det sønnafjelske Norge og hadde egen kirke. I boka blir alle disse stiftelsene behørig presentert i tekst og bilder. I tillegg er det et eget kapittel om hva vi så langt vet om byens historie før ca. 1100.

     

    Jan Brendalsmo: Boka om Tønsberg i middelalderen er den første samlede og oppdaterte beskrivelsen av denne delen av byens historie på nærmere hundre år. Forfatteren er arkeolog, og han var med på de store utgravingene i Tønsberg på 1970- og 1980-tallet. Han har skrevet en doktorgradsavhandling og en lang rekke artikler om kirker og det religiøse liv i middelalderen, flere artikler om norske middelalderbyer og om landskapshistorie, og han har registrert kulturminner i skjærgården rundt Nøtterøy og Tjøme.

    Torsdag 12. august kl 18:00 – Støperiet

    Vikingveien videre

    – for frivilligheten

    Vikingveien Videre Illustrasjon: Fantasifabrikken  Illustrasjon: Fantasifabrikken

    Hvor går vikingveien videre?

    Dette er ett av de spørsmålene vi vil forsøke å belyse under Tønsberg Vikingfestival 12.-15. august 2021. Bli med og få nærmere kjennskap til hva som er gjort til nå, hva som planlegges og hvordan du kan bli en aktiv del av det hele.

    Dette er et lukket møte for medlemmer av vikinglagene i Vestfold og Telemark (ViVT).

    Etter samlingen går vi rett over i åpningen av festivalen med blant andre Folket bortafor nordavinden.

    Program:

    Hele seansen ledes og sys sammen av Tom R. Gokstad fra Skagerak Consulting AS (han leder arbeidet med den nye markedsplanen for vikingtidssatsingen i Vestfold og Telemark). Fra fylkeskommunen kommer Ragnar Orten Lie som vil ta oss med gjennom fylkeskommunens erfaringer og planer videre når det gjelder vikingtidssatsingen. Runa Strindin fra Midgardsblot gir oss et innblikk i hvordan næringsliv, frivillighet og vikingtid spiller sammen i Horten. Fra Fantasifabrikken får vi møte Anne Thowsen og Morten Myklebust som vil presentere det spennende prosjektet om vikingjenta Tora – et prosjekt hvor hele det frivillige miljøet i fylket kan bli involvert.

    Faglig program

    Fredag 13. august på Støperiet

    På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked

    Alle arrangement er gratis, men pga pålegg om smittesporing må alle registrere seg på forhånd

    Fredag 13. august kl 13:00 – Støperiet

    Vikingveien videre

    – hvor går vi?

    Vikingveien Videre Illustrasjon: Fantasifabrikken  Illustrasjon: Fantasifabrikken

    Dette er ett av de spørsmålene vi vil forsøke å belyse under Tønsberg Vikingfestival 12.-15. august 2021. Bli med og få nærmere kjennskap til hva som er gjort til nå, hva som planlegges og hvordan vikingtidssatsingen kan bidra positivt for fylket.

    Dette er et lukket møte for inviterte gjester.

    Program:

    Hele seansen ledes og sys sammen av Tom R. Gokstad fra Skagerak Consulting AS (han leder arbeidet med den nye markedsplanen for vikingtidssatsingen i Vestfold og Telemark). Fra fylkeskommunen kommer Ragnar Orten Lie som vil ta oss med gjennom deres erfaringer og planer videre når det gjelder vikingtidssatsingen. Runa Strindin fra Midgardsblot gir oss et innblikk i hvordan næringsliv, frivillighet og vikingtid spiller sammen i Horten. Fra Fantasifabrikken får vi møte Anne Thowsen og Morten Myklebust som vil presentere det spennende prosjektet om vikingjenta Tora – et prosjekt som virkelig kan sette fylket og vikingtid på kartet verden over. I tillegg vil vi få innspill fra næringsliv og samarbeidspartnere.

    Fredag 13. august kl 15:00 – Støperiet

    Gullgubbenes arkeologiske kontekster i Norge og Sverige

    Gullgubber blir de små tynne gullblekkene kalt, og stemplet inn i dem er ofte et motiv at et par som henvender seg til hverandre – en mann og en kvinne. Hvilke funksjon slike gullgubber har hatt er omdiskutert i fagkretser, men i dette foredraget vil jeg se nærmere på hvilke arkeologiske kontekster de er funnet i. Kan en slik tilnærming gi kunnskap om bruken av dem? I denne gjennomgangen blir materialet fra Norge og Sverige sett nærmere på.

     

    Terje Gansum, Mag. art og Fil dr. i nordisk arkeologi og til daglig seksjonsleder for Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Har skrevet og gitt ut fagstoff om vikingtid

    Gullgubbe Foto: Kulturarv, Vestfold og Telemark fylkeskommune

    Terje Gansum

    Terje Gansum 

    Fredag 13. august kl 16:30 – Støperiet

    Ragnar Lodbrok – myte og historie

    Gjennom dramaserien «Vikings» har Ragnar Lodbrok blitt en de mest kjente krigerne fra vikingtiden. Eventyrene til seriens helt er svært løst basert på historiske hendelser og steder, selv om de fleste vil kunne peke på en rekke usannsynligheter og unøyaktigheter. Ragnar Lodbrok kan likevel ha vært en historisk skikkelse, men som i middelalderens sagaer ble pakket inn i sagaenes legender. I dette foredraget skal vi først se på hvem den historiske Ragnar Lodbrok kan ha vært, og deretter på hva hans historier kan fortelle om vikingtidens heltedyrking og verdensbilde.

    Bjørn Bandlien

     

    Bjørn Bandlien er professor i eldre historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har utgitt en rekke studier innen vikingtid og middelalder, og har blant annet utgitt bøker om kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder, en biografi om Olav Kyrre, og redigert bøker om dronning Eufemia og Rygge kirke. Høsten 2021 kommer «En kort introduksjon til vikingtiden» på Cappelen Damm.

    "Ormen Lange", illustration til Snorres kongesagaer af Halfdan Egedius.

    «Ormen Lange», illustration til Snorres kongesagaer af Halfdan Egedius.

    Jan Bill

    Jan Bill

     

    Jan Bill (1961)
    Jeg er arkeolog, utdannet med PhD fra Universitet i København i 1997. I 2007 startet jeg som professor og samlingsansvarlig for vikingskipsamlingen ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Før dette arbeidet jeg ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde og ved Nationalmuseet i Danmark.
    Min forskning fokuserer, med bred margin, på vikingskipsamlingen og dermed på de norske skipsgraver. Jeg er opptatt av ritualer knyttet til gravleggelsene, men også av gravenes eventuelle betydning i et maktpolitisk perspektiv. Videre er jeg interessert i utviklingen av ikke-destruktive analysemetoder. Ut over forskningen er jeg i disse år særlig opptatt av planlegging og utvikling av faglig innhold til det nye Vikingtidsmuseet som skal bygges på Bygdøy.

    Fredag 13. august kl 18:00 – STØPERIET

    Skip med kvaliteter – om de ikke-materielle egenskaper til vikingtidens skip

    Forskningen på vikingtidens skip har gått fort fremover i de seneste årtier, ikke minst som et resultat av den store innsats som har blitt lagt ned i bygging og seilas med fullskala rekonstruksjoner av høy kvalitet. Dette har ført til en økt forståelse av skipene som konstruksjoner og av deres sjøduglighet, altså deres materielle egenskaper. Hensikten med dette foredrag er å sette fokus på et annet aspekt av vikingskipene, nemlig deres ikke-materielle egenskaper. Hva betød skipene for menneskene omkring dem? Hvilke forestillinger knyttet de til dem? Dette er aspekter som kun dårlig lar seg undersøke gjennom eksperimentell arkeologi, men som kanskje kan belyses gjennom det, som arkeologen Bjørn Varenius har betegnet som «utom-funksjonella» trekk i skipene: trekk som ikke synes å tjene noe praktisk formål. Også skipenes bruk i begravelser, så vel som måten de blir omtalt på i samtidige kilder, kan være med til å belyse dette. I foredraget vil jeg ta utgangspunkt i begrepet «Things of Quality» som det blir brukt av blant annet Nanouschka Burström. «Things of Quality» er gjenstander som har en virkning på betrakteren på grunn av deres egenskaper. Således var Osebergskipet neppe bare et skip i sin samtid, men et ganske særlig skip, med sin helt egen historie og sine egne, særlige egenskaper som gjorde det egnet til nettopp å bli gravskip for Osebergkvinnene.

    Faglig program

    Lørdag 14. august på Støperiet

    På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked

    Alle arrangement er gratis, men pga pålegg om smittesporing må alle registrere seg på forhånd

    Lørdag 14. august kl 12:00

    Desverre avlyst:

    Tønsberg og Skien – Byoppkomst i Vestfold og Telemark i vikingtid og tidlig middelalder – Likheter og forskjeller i et samfunn i endring.

    Vil bli satt opp igjen i 2022

    Lørdag 14 august kl 13:30 – STØPERIET

    Borrehaugene: kongelige graver eller krisesymbolikk?

    Over tusen år etter de ble bygget fortsetter Borrehaugene å imponere de som besøker dem. De store haugene sprer seg utover landskapet og skaper en helt unik scene. Men hva har utspilt seg på denne scenen? De monumentale haugene er ofte assosiert med konger og makt. Dette foredraget fokuserer på hvordan makten fikk plass på Borre. Christina Leverkus skrev en masteroppgave om Borrehaugene i 2020 der hun blant annet gjennomførte en grundig revisjon av haugenes kronologi. Gjennom en analysemetode kjent som Bayes-analyse presenterer hun en oppdatert kronologi. Kronologien danner også grunnlag for videre diskusjon. Hvorfor ble haugene bygget på Borre og hva ville haugbyggerne fortelle gjennom deres konstruksjoner?

    Christina Leverkus


    Christina Leverkus

    Christina Leverkus gjennomførte sin arkeologibachelor i USA der hun studerte antropologi og skrev en bacheloroppgave om steinredskapene til en amerikansk urbefolkningsgruppe kjent som Fremontene. Hun gjennomførte sin mastergrad på Universitetet i Oslo og skrev en masteroppgave om kronologien og sosial solidaritet på Borre. Siden har hun jobbet på Midgard vikingsenter der hun jobbet med blant annet formidling og arrangementer. Hun jobber nå i Holmestrand kommune som kulturarvkonsulent.

    Lørdag 14 august kl 15:00 – STØPERIET

    Viken, vikværinger og vikinger

    Hva var sagaenes Viken? «Viken» er igjen blitt et aktuelt navn på en del av Norge, slik det var det i sagatiden. Men hva omfattet egentlig Viken for 1000 år siden? Bare Oslofjordområdet, eller noe mer? Hvilken rolle spilte regionen Viken i rikssamlingskampene? Var Viken norsk eller dansk område – eller kanskje svensk? Og er det noen sammenheng mellom begrepene Viken og viking? Disse og mange andre spørsmål får du vite mer om i dette foredraget.

    Frans-Arne Stylegar   foto: Susanne Hætta
    Frans-Arne Stylegar
    Foto: Susanne Hætta

    Frans-Arne Hedlund Stylegar (f. 1969) er arkeolog og spesielt opptatt av vikingtiden. Han har bl.a. publisert gravfunnene fra Kaupang og årringsdateringene av Osebergskipet, og er forfatter av en rekke bøker og fagartikler. Han har vært arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder, og museumsdirektør i Varanger. I dag arbeider han med kulturminnespørsmål i Multiconsult. Stylegar er vikværing, men bosatt i Kristiansand.

    Lørdag 14. august kl 16:30 – STØPERIET

    Osebergskipets lange reise – Fra Slagendalen via Kristiania/Oslo til Bygdøy på 23 år

    I 1903 begynte Osebergskipet på en lang reise. Fra gravhaugen i Vestfold til Vikingskipshuset i Oslo. En reise som inneholdt gravrøvere, nye oppfinnelser, terrortrusler og en svensk arkeolog som reddet den norske nasjonalskatten.

    Jan Ingar Thon

    Jan Ingar Thon

     

    Jan Ingar Thon er utdannet arkeolog fra Universitetet i Oslo og Det norske institutt i Roma. Jobber til daglig som journalist, forfatter og foredragsholder. Var i flere år hovedansvarlig for det historiske stoffet i Dagbladet Pluss. Etter en periode som kriminalreporter i Vesterålen, er Thon tilbake på Østlandet som journalist for blant andre Aftenposten Historie og Vi Menn.

    Jaktscene, risset inn under dekket på Osebergskipet
    Ragnar Orten Lie

    Lørdag 14. august kl 18:00 – STØPERIET

    Jakt = trening til krig?

    Under en av tiljene fra dekket på Oebergskipet er en scene med hest, hund og hjort risset inn. En pil i hjortens hals forteller om jakt, men hvilke jaktformer kan vikingtidens aristokrater ha utøvd og hvorfor?

    Ragnar Orten Lie jobber som arkeolog i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Er religionshistoriker, med hovedfag i Norrøn religion. Jobber nå bla med fylkets vikingtidssatsing og metallsøk.

    Faglig program

    Søndag 15. august på Støperiet

    På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked

    Søndag 15. august kl 12:00 – Støperiet

    Vestfolds vikingtidverksteder

    Utgravningene av skipsgraven på Oseberg i 1904 ga et unikt innblikk i en til da nesten ukjent verden. Rikt dekorert treverk ga helt ny kunnskap om kreative vikingtidshåndverkere. Arkeolog Haakon Shetelig studerte de utskårne gjenstandene i detalj og identifiserte en rekke ulike mestre, med hvert sitt karakteristiske håndlag. Som følge av bruk av felles mønstre, foreslo han at de tilhørte samme håndverkstradisjon, Vestfoldskolen.

    Mer enn 100 år senere har vi tilgang til kunnskap som Shetelig ikke hadde, nemlig utgravde vikingtidsverksteder i Vestfold. Hvordan passer materialet fra slike verksteder inn i det bildet som Oseberggraven og andre vikingtidsgraver har gitt oss?

     

    Unn Pedersen er vikingtidsforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun var funnleder under de arkeologiske utgravningene av vikingtidsbyen Kaupang og forsker på håndverk, handel og urbanisering i vikingtid. Hun har også skrevet tre barnebøker om vikingtiden, «På besøk til vikingbyen Kaupang», «På en gård i vikingtiden» og «Vikingdronningens grav», de to første er også utgitt på engelsk.

    (C) Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, foto: E.I. Johnsen.

    (C) Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, foto: E.I. Johnsen.

    Unn Pedersen. Foto: Ina Strand

    Unn Pedersen.
    Foto: Ina Strand

    Pengene som forandret verden. En historie om gullmynt, Cappelen Damm 2021.
    Svein Harald Gullbekk

    Søndag 15. august kl 13:30

    Vikingenes penger

    Vikingene seilte ut og vendte hjem med rikdommer av gull og sølv. Samlet sett strømmet sølv og gull i store omfang fra Kalifatet, Det bysantinske riket, Karolingerriket, Det ottonske og saliske Tyskland og angelsaksiske England.

    Vikingkongen Olav Tryggvasson var den første som preget mynt i norsk regi. Olav Haraldsson fulgte opp, men det var Harald Hardråde som etablerte et nasjonalt myntvesen omkring 1050.

    I dette foredraget skal vi ta for oss noen av de klassiske problemstillingene relatert til vikingenes penger: Hvorfor er det funnet så mange vikingtidsskatter på Gotland? Hvor kom alt sølvet fra? Hvorfor er det funnet så mange islamske sølvmynter i Skandinavia, og så få mynter fra karolingerriket? Hvorfor er det funnet langt færre mynter i Norge enn i Sverige og Danmark? Foretrakk vikingene sølv fremfor gull? Hva var penger i vikingtiden? Og hvorfor er det ikke funnet mynter i Gokstad- eller Osebergskipet? Den berømte norske vikingtidsmynten funnet av arkeologer på en indianerboplass på Østkysten av USA – er den ekte eller falsk?

     

    Dr.philos. Svein H Gullbekk er professor i numismatikk og historie ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Han har publisert en rekke bøker og artikler om mynt- og pengehistorie i vikingtid og middelalder.