Tingsystemet i vikingtid

Slik kan stykking av hval ha sett ut

Vikingtid – Motstandsrett og folkestyre

Foredrag ved Torgrim Titlestad

Var det en kime til folkestyre og demokrati fra vikingenes tingsystem? Torgrim Titlestad forteller om vikingtiden som en stadig kamp mellom de mer autoritære kongene som vil sette seg over loven og de stormenn og frie bønder som forsvarte tingets selvstendige posisjon.

Det er ikke tilfeldig at Norge er regnet som et av de mest rettsdemokratiske og frihetsbaserte land i verden, nedfelt i lovene og i vikingenes rettsoppfatning lå frihet og rett gjennom tinget. Var kongen tyrannisk var det ikke bare en rett, men også en plikt å gjøre opprør ifølge Frostatingsloven. Og loven var strengere for kongen enn vanlige folk. Kjente konger som Olav Tryggvason og Olav den Hellige sier da de blir tatt til konger på tingene, at de vil holde fast ved gamle rettigheter og lover, som tidlige valgkampløfter. Men da de senere bryter sine løfter og går brutalt frem begynner motstandskampen og hardt settes mot hardt. Men det er andre konger som Håkon og Magnus, som begge senere fikk tilnavnet den gode fordi de i møtet med motstanden snur og følger folkets vilje.

Torgrim Titlestad Foto: Torgrim Bart Alst

Torgrim Titlestad
Foto: Torgrim Bart Alst

Torgrim Titlestad, professor, dr.philos, er en av våre fremste eksperter på sagaene. Siden 1990-tallet har han stått bak utgivelsen av flere sentrale sagaverk for første gang i moderne norsk oversettelse, bl.a. Fagerskinna, Morkinskinna, Landnåmabok og sagaskatten Flatøybok. Hans siste bok Vikingtid – Motstandsrett og folkestyre ble raskt solgt ut og kom i nytt opplag. Torgrim Titlestad er også aktuell i høst med bøkene Vikingtiden utbrudd og Slaget i Hafrsfjord.

 

Tid: Lørdag kl 16:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg, Ormen Lange 1.

Pris: GRATIS

Gravhaugene på Gullkrona

Slik kan stykking av hval ha sett ut

Visste du at Lille Gullkronen utenfor Tønsberg inneholder nesten 20 gravhauger fra tidlig vikingtid? I dette foredraget får du vite mer om hva man fant under de arkeologiske undersøkelsene i  1917-18.

Kjell Erik SønsterudKjell Erik Sønsterud er arkeolog og har blant annet deltatt i den store utgravningen av bibliotektomta i Tønsberg mellom 1987-1991. Han er i dag tilknyttet Kulturarv i Vestfold Fylkeskommune og har tidligere vært tilknyttet Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, NIKU, Kulturhistorisk museum UiO, Riksantikvaren, Arkeologisk museum i Stavanger m.fl.

Tid: Lørdag kl 14:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg, Ormen Lange 1.

Pris: GRATIS

Spelbrickor i valben – jakt, resursutnyttjande och handel under yngre järnåldern

Slik kan stykking av hval ha sett ut

Det finns tusentals spelbrickor från yngre järnåldern (merovingertid  och vikingatid) i svenska museimagasin. Många är gjorda i exklusiva material så som glas, bärnsten eller valrosständer men de allra flesta är gjorda i ospecificerat ben eller horn. En nyligen publicerad studie har visat att en stor del av dessa är tillverkade i valben.

Redan från mitten av 500-talet finns ett standardiserad valbenshantverk och produkterna återfinns över stora områden i Sverige. Sannolikt kan valbensbrickorna ses som en biprodukt från en aktiv jakt på val. Eftersom valar sällan påträffas i Östersjön är det troligt att de kommer från Norge. Jakten på val och kustområdenas ökade betydelse under perioden har paralleller i jakten på landlevande djur och visar på hur utmarkens resurser blir viktiga handelsvaror på de interregionala handelsnätverken under yngre järnåldern.

 

Andreas HennigsAndreas Hennius, Institutionen för Arkeologi och Antik Historia, Uppsala Universitet.

Andreas har over 20 års erfaring fra feltarkeologi og museumsarbeid og er nå doktorand ved Uppsala Universitet.

Tid: Lørdag kl 11:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg, møterom Færder.

Pris: GRATIS

AVLYST pga sykdom: Borre monitoring project, ett år i felt på Borre med georadar

Slik kan stykking av hval ha sett ut
Vinterkjøring med georadar på Borre desember 2016

Kart med tolkning av georadardata fra Borre, desember 2016.

Vestfold Fylkeskommune/Kulturarv, LBI Archpro og NIKU satte sammen et ett årig prosjekt i 2016. Prosjektets forutsetning var å undersøke geologiske og klimatiske faktorer og deres innflytelse på geofysiske undersøkelser for arkeologi. Borre ble valgt som testområde og nå etter ett år og omfattende datainnsamling, vet vi nå noe mer om de ytre forutsetninger for dataresultat og ikke minst vet vi noe nytt om hallene på Borre ?

 

Christer 100 145Christer Tonning arbeider i Kulturarv, Vestfold Fylkeskommune, og har ansvar for og koordinerer gjennomføring av undersøkelser med geofysikk i hele fylket. Utdannet arkeolog med spesialisering i jernaldergravfelt i Hedrum i Larvik. Faglige interessefelt er jernalder i Skandinavia, GIS og dokumentasjonsmetodikk.

 

Tid: Avlyst pgs sykdom

Sted: Quality Hotel Tønsberg, Ormen Lange 1

Pris: GRATIS

De arkeologiske undersøkelsene av bibliotekstomta i Tønsberg 1987-91

Nykokt tjære, rett fra milen

Spor etter folkevandringstidens åker, vikingtidens graver og middelalderens kloster. Opplev den spennende fortellingen om hva som skjulte seg under biblioteket.

Kjell Erik SønsterudKjell Erik Sønsterud er arkeolog og har blant annet deltatt i den store utgravningen av bibliotektomta i Tønsberg mellom 1987-1991. Han er i dag tilknyttet Kulturarv i Vestfold Fylkeskommune og har tidligere vært tilknyttet Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, NIKU, Kulturhistorisk museum UiO, Riksantikvaren, Arkeologisk museum i Stavanger m.fl.

Tid: Lørdag kl 12:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg, Ormen Lange 1

Pris: GRATIS

Volver i Vestfold

Nykokt tjære, rett fra milen

I vikingenes verden fantes en kvinnelig skikkelse som kalles  «volve» eller spåkvinne. Hun beskrives i sagamaterialet som en mystisk person med overnaturlige evner som drev med seid, en kvinne som både vant respekt og var skremmende. Volven kunne se i fortid og fremtid, men ikke nåtiden. Hun hadde makt over Odin, Tor og de andre gudene og hun var den eneste som forutså verdens undergang: Ragnarok. I flere vikinggraver finner vi interessante gjenstander, blant annet tryllestaver, som tyder på at den gravlagte var en volve. Hva var volvens rolle og hvordan ble hun oppfattet i sin samtid? I foredraget vil Lena Fahre fortelle om volvegravene på Kaupang, Oseberg og andre steder i Skandinavia. Er du usikker på om du skal komme fordi du allerede vet mye om vikingtiden? Ja, da lar vi volven i Voluspå komme med følgende skjebnespørsmål: Vet dere nok, eller hva?

 

 Lena_FahreLena Fahre er arkeolog og arbeider som avdelingeditrektør for avdelingen oldtid, vikingtid og middelalder i Vestfoldmuseene. Hun har tidligere vært museumspedagog, informasjonsleder og prosjektleder for Slagene på Re.

Tid: Lørdag kl 15:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg, møterom Færder.

Pris: GRATIS

Vikingtidens leker og idretter

Nykokt tjære, rett fra milen

Foredraget vil handle om leker og idretter i vikingtid og middelalder, våre eldste dokumenterte leker.

Det var ikke leker for barn, men for å styrke krigere. Barna kopierte de voksnes leker, og ble sånn sett trent til voksenlivets utfordringer.

I Rigstula blir det nevnt hvilke idretter de forskjellige klassene i samfunnet burde kunne, men på større samlinger, som f. eks. ting og fester kunne alle være med på lekene, både frie og ufrie menn, kvinner, og til og med trellene.

Lekene trener balanse, styrke, utholdenhet, smidighet m.m. –Alt som en kriger trenger av fysisk fostring.

Foredraget vil ta for seg hvordan jeg har søkt og funnet frem til lekene i kildene, og hvordan utføre dem.

Jeg vil også gå inn på de forskjellige typer vi kjenner av leker, bl.a. styrkeleker, tauleker, vighetsleker, kasteleker, skinnleker og bryting.

Siden noen av lekene er potensielt farlige, vil også tidens lover angående leker bli nevnt, men viktigere enn lovene var nok begrepene Nid og Ære, det var nok verre å være æreløs en lovbryter.

Noen av lekene forklares best med å vise, så det kan bli muligheter for publikum til å forsøke seg på en og annen lek under foredraget.

Fotograf Espen Winther

Jonas Berlin  (Lekegoden) har drevet med Historiske leker siden 2008. Han jobbet da på Bronseplassen (historisk gård i Høvåg/Lillesand), og hadde ansvaret for å aktivisere skolebarn som kom på en dag i vikingtid. Steinbæring, bueskyting og øksekast er fine aktiviteter, men han ønsket noe mer. I sagaene og hos Saxo fant han noen leker beskrevet, som hørtes intresante ut, og disse forsøkte han ut. Først med venner, så med skoleklasser o.l. Dette ble en stor suksess, og Jonas ble forespurt om å gjøre dette som teambuilding for voksne. På den tiden hadde han ansvaret for underholdningen på Bronseplassen Vikingmarked, og med budsjetter som nesten ikke eksisterte måtte han ta underholdning fra det han kunne selv, og slik ble leker en fast del av underholdningen i Agder Vikinglag. 2010 gikk Jonas på et kurs i historiske leker med Tegle Glima, og lærte hvordan de tolker og gjennomfører leker. I dag er Jonas, eller Lekegoden som han er best kjent som, en av de med best og bredest kunnskap om historiske leker i Norge.

Tid: Lørdag kl 10:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg, Ormen Lange 1.

Pris: GRATIS

”Autentisk Rune-kunskap”, vad är det?

Nykokt tjære, rett fra milen

Provocerande innehållsrikt föredrag av Lars Magnar Enoksen.

 

Lars Magnar Enoksen

Lars Magnar Enoksen  (født 1960) är ledamot av Skånska Akademien (stol nr 1) och har publicerat 26 böcker om vikingar, norrön mytologi och runskrift. Den senaste ”Runor – mästarens handbok” är första gången autentiska runtecken presenteras och lärs ut enligt den historiskt genuina lärdomspedagogiken, både i trolldomssammanhang och som vanlig skriftkommunikation.

 

Tid: Lørdag kl 18:00 – 19:30

Sted: Quality Hotel Tønsberg, møterom Færder.

Pris: GRATIS

Tjära – Vikingatidens svarta guld

Nykokt tjære, rett fra milen

Tjära har varit av fundamental betydelse för skydda träbåtar mot röta och var länge en av de viktigaste exportprodukterna från Sverige, inklusive Finland. Den förhistoriska tjärframställningen var dock länge förbisedd av forskningen.

Vid arkeologiska utgrävningar i Uppland i början av 2000-talet kunde trattformade gropar knytas till en tidigare okänd produktionsmetod av tjära redan under romersk järnålder. Efter en period med småskalig tjärframställning på boplatserna flyttas produktionen ut i skogsmarkerna under yngre järnåldern. Förutom en ökning av produktionen innebär detta stora förändringar i samhällsorganisation då delar av befolkningen spenderade sin tid borta från boplatsen.

Den stora mängden tjära användes sannolikt till vikingarnas båtar och segel men återfinns även på marknadsplatser runt östersjön och kan ha varit en viktig handelsprodukt som kopplar samman utmarkernas resurser med de centrala handelsnätverken.

 

Andreas HennigsAndreas Hennius, Institutionen för Arkeologi och Antik Historia, Uppsala Universitet.

Andreas har over 20 års erfaring fra feltarkeologi og museumsarbeid og er nå doktorand ved Uppsala Universitet.

Tid: Lørdag kl 13:00

Sted: Quality Hotel Tønsberg, møterom Færder.

Pris: GRATIS