Faglig innhold under Tønsberg Vikingfestival 2020

Alle foredrag er gratis!

Osebergskipet ble bygget i 820.
Vi feirer 1200-årsjubileet med spesiell fokus på verdens mest spektakulære vikingtidsfunn.

Alle arrangement er gratis, men pga pålegg om smittesporing må alle registrere seg på forhånd

PåmeldingLik oss på Facebook

Del gjerne med venner

Torsdag 6. til Søndag 9. august

Elfi Sverdrup i Saga Oseberg
Ellen Marie Næss

Torsdag 6. august kl 17:00 – STØPERIET

Vikingene og strupesang

Hvordan hørtes det ut når vikingene sang? Vi har få beskrivelser fra samtiden, men Elfi har satt seg inn i temaet og gir oss et innblikk i både ord og toner.

Elfi Sverdrup er en meget historieinteressert smykkekunstner, performance-artist og sanger som behersker mange sjangere, blant annet strupesang

Torsdag 6. august kl 18:30 – STØPERIET

Osebergkvinnene – Hvem var de?

Oseberggraven er en av de rikeste og mest kjente vikingtidsgravene vi har og den har status som selve symbolet på vikingtiden i Norge. I løpet av de  over 100 årene som er gått siden utgravingen har det vært gjort mange forsøk på finne ut av hvem de to kvinnene som ble gravlagt her er, hvorfor de er gravlagt sammen og ikke minst hvorfor de har fått et så spesielt gravminne? Hvor nærme disse to kvinnene fra fortiden klarer vi å komme?

Ellen Marie Næss er arkeolog og universitetslektor ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Siden 2006 har hun jobbet med utstillinger og formidling i Vikingskipshuset. Hennes faglige interesser er spesielt formidling, vikingtiden, vikingskipsfunnene og vikingenes religion og mytologi.

    Skjelettene av Oseberg-kvinnene. Foto: Lill Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk Museum, UiO.

    OSEBERGKVINNENE – HVEM VAR DE?
    Her ser vi skjelettene av Oseberg-kvinnene. Hva kan de fortelle oss etter å ha vært gravd ned og opp flere ganger. Finnes det DNA? I foredraget vil Else Marie Næss forsøke å gjøre oss bedre kjent med dem og kanskje gi oss noen svar.

    Foto: Lill Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk Museum, UiO.

    Faglig program

    Fredag 7. august på Slottsfjellsmuseet og på Støperiet

    På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked

    Alle arrangement er gratis, men pga pålegg om smittesporing må alle registrere seg på forhånd

    Fredag 7. august kl 11:00 – Slottsfjellsmuseet, Per Thoresensalen

    Vikinggravfeltet på Gulli

     I forbindelse med utbyggingen av E18 ble det i 2003 og 2004 foretatt arkeologiske utgravninger av et stort vikinggravfelt på Gulli på Barkåker. I alt 60 graver ble avdekket, men bare rundt 20 var helt eller delvis bevart. Av de 20 bevarte gravene har vi kammergraver, båtgraver, graver med hesteplattform, kistegraver/jordgraver. Cecilia Gustavsen, som selv var med på utgravningene, vil fortelle om de flotte gravfunnene, og om hva de kan fortelle oss om vikingtidssamfunnet.

    Cecilia Gustavsen er utdannet arkeolog og har vært med på mange arkeologiske utgravninger. Hun jobber som konservator på Slottsfjellsmuseet.

    OMVISNING: Det blir anledning til konservatoromvisning  i Vikinghallen ved museet etter foredragene.

    Cecilia Gustavsen
    Cecilia Gustavsen

    Illustrasjon: Rekonstruksjon av en båtgrav på Gulli. Arkikon. Illustrasjon:
    Rekonstruksjon av en båtgrav på Gulli. Arkikon.

     

    Fredag 7. august kl 12:00 – Slottsfjellsmuseet, Per Thoresensalen

    Klåstad-skipets brynesteinslast

    Klåstad-skipet er Norges fjerde vikingskip,- et handelsskip fra ca. 980 som strandet innerst i
    Klåstad-kilen i Brunlanes. Dette var et frakteskip som bl.a. hadde brynestein fra Eidsborg, Telemark i sin last.
    Konservator Haakon Livland skal fortelle om denne lasten av rå-bryner som var en ettertraktet handelsvare over store deler av Europa.
    Slipte bryner ble brukt til å kvesse kniver, ljåer, økser, sverd osv. Det var for øvrig brynesteins-produksjon i Eidsborg i over 1000 år,-helt fram til årene etter 2. verdenskrig.

    Haakon LivlandHaakon Livland, Foto: Rune Sørli

    Haakon Graffer Livland er konservator NMF på Slottsfjellsmuseet, Tønsberg.  Cand. philol. Kulturhistoriker.

    OMVISNING: Det blir anledning til konservatoromvisning  i Vikinghallen ved museet etter foredragene. 

    Illustrasjon: Ferdig slipt knivbryne fra Eidsborg.  Foto: H. Livland.

    «DOBBELTTIME» – TO FOREDRAG – OM SLAGET I HAFRSFJORD

    Slaget i Hafrsfjord! Det var slaget der Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike, ifølge det mange har lært på skolen.
    Men var det virkelig så enkelt? Og hvorfor har vi tilsynelatende verken sikre spor etter eller sikre opplysninger om dette store og viktige slaget? Fant det i det hele tatt sted? For å sitere Wikipedia om de gamle kildene til slaget:: «De fleste regner med at slaget har funnet sted.»

    Historikerne i nyere tid har hatt, og har, ulike oppfatninger om NÅR slaget fant sted. Siden vi er i Tønsberg er det på sin plass å minne om at tidfestelsen av slaget tradisjonelt også brukes til å tidfeste denne byens tilblivelse så tidlig – året før slaget – at den kalles Norges eldste by. Vi vet vel alle at det er en ganske omstridt datering av byen. Men det er altså divergerende oppfatninger også om når slaget i Hafrsfjord sto.

    Mens historikerne analyserer og diskuterer de sparsomme opplysningene vi har om dette angivelig så avgjørende slaget og følgene det fikk, hevder en forening av historie-entusiaster i Rogaland å ha funnet tydelige spor etter slaget og dets omfang på Hafrsfjords bunn.

    Er det noe samsvar mellom det gamle kvad og sagaene forteller, det historikerne vet, eller mener å vite, og de funn foreningen Funn i Hafrsfjord har gjort, ikke bare på fjordbunnen, men også på land?

    I det første foredraget om Hafrsfjord vil vår lokale historieprofessor Bjørn Bandlien ta for seg hvordan dagens historikere vurderer Hafrsfjord-slagets betydning. Litt annerledes enn hvordan Snorre så på det …

    I det andre foredraget vil Sigbjørn Daasvatn, leder i foreningen Funn i Hafrsfjord og teknologiutvikler av yrke, fortelle om tydelige funn de har gjort på Hafrsfjords bunn etter grundige undersøkelser med avansert teknologi de siste årene. Han er ikke i tvil om at de har funnet tydelige spor etter sjøslag. Og ikke bare ett …

     

    En av Erik Werenskiolds tegninger av slaget i Hafrsfjord.
    Bjørn Bandlien

    Bjørn Bandlien

     

    Bjørn Bandlien er sakprosaforfatter og professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.  Han har middelalderhistorie som sitt spesialfelt.

    I 2012 utgav han en biografi om dronning Eufemia. Han ble tildelt Sverre Steen-prisen for 2012. Ifølge juryen fikk han den for sin «biografi om Olav Kyrre og for sin artikkelserie i Klassekampens spalte Kringla Heimsins, som også resulterte i bokutgivelsen Sagaspor.

    Fredag 7. august kl 13:30 – STØPERIET

    Slaget ved Hafrsfjord og dets betydning

    Slaget ved Hafrsfjord har tradisjonelt blitt sett på som starten på samlingen av kongeriket Norge. Flere historikere og arkeologer har i senere tid stilt spørsmålstegn til slagets betydning, og heller tolket det som et av mange slag i denne tiden. Ut fra dette synet var det snarere sagaskriverne, særlig Snorres kongesagaer, som gjorde slaget så viktig århundrer senere. I dette foredraget vil slagets bakgrunn og betydning bli sett i lys av særlig langdistansehandel og politiske rivaliseringer på slutten av 800-tallet. Slik vil også de internasjonale perspektiver bidra til forståelsen av slaget ved Hafrsfjord.

    Fredag 7. august kl 15:00 – STØPERIET

    Spor etter slagaktivitet i Hafrsfjord

    rendering.no/Funn i Hafrsfjord

     – Ingen andre har fått se helheten i de sporene vi har funnet etter slaget i Hafrsfjord, sier Sigbjørn Daasvatn, leder i foreningen Funn i Hafrsfjord. Det betyr at de som kommer på foredraget hans, «Spor etter slagaktiviteter i Hafrsfjord», på Tønsberg Vikingfestival, blir de første som får se foreningens dokumentasjon av det de mener er tydelige spor etter slaget i Hafrsfjord. Med «helheten» mener han kombinasjonen av tre typer funn i og ved Hafrsfjord: spor etter skip i slagformasjoner på  Hafrsfjordens bunn, og funn av monumenter og gravfelt på land. Hvordan disse funnene henger sammen og gir et overbevisende bilde av at slaget i Hafrsfjord har funnet sted, hvor det fant sted og til og med i noen grad hvordan det utviklet seg, vil han forklare i foredraget.

    Daasvatn vil ikke bruke ordet «bevis» om det foreningen Funn i Hafrsfjord har funnet. Han kaller funnene for «spor».
    – Basert på sporene kan folk se for seg slaget i Hafrsfjord, sier han. I foredraget vil han blant annet vise bilder av hva som fremkom da de undersøkte fjordbunnen med sonarteknologi. Han beskriver det som «mosaikkbilder av utralydinformasjon».

    Sigbjørn Daasvatn

    Sigbjørn Daasvatn

    Sigbjørn Daasvatn er leder i Foreningen Funn i Hafrsfjord som ble dannet i 2015 av en gruppe entusiaster som ønsket å bidra med kunnskap og kompetanse for å finne det spesifikke slagstedet på Hafrsfjord. Han er også teknologiutviklingsleder i selskapet Subsea 7

     

    Fredag 7. august kl 16:30 – STØPERIET 

    Olav den hellige: Fra leiesoldat til helgen

    Den historiske romanen «Olav Haraldsson. Olav den hellige – fra leiesoldat til helgen» er i all hovedsak basert på Snorre Sturlassons «Heimskringla», islandske, norske og katolske skriftlige kilder. og katolsk kildemateriell. Dessuten er det tatt med nyere forskning.

    Den handler om Olav Haraldssons oppvekst på Ringerike, og hans reiser som viking fra han var 12 år, fram til han blir drept i slaget på Stiklestad i år 1030. Som viking reiste Olav bl.a. til Sverige, Russland, Danmark, England, Belgia, Frankrike og Tyrkia.           

    Romanen følger hans liv fra fødselen i år 992, gjennom hans oppvekst på Ringerike, og hans reiser i Skandinavia, Russland, England og Frankrike, til hans død på Stiklestad i året 1030.

    Jens E. Fjeld

    Jens E. Fjeld

    Jens E. Fjeld er bl.a. utdannet Kjemiingeniør og Legemiddelkonsulent, og har bl.a. jobbet med yrkeshygiene i Bedriftshelsetjenester. Han har bodd og arbeidet på Island, og leser og snakker språket.

    Han har bestandig vært historieinteressert og har forsket i Olav den Helliges liv siden 2014.

    Faglig program

    Lørdag 8. august på Støperiet 

    På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked

    Alle arrangement er gratis, men pga pålegg om smittesporing må alle registrere seg på forhånd

    Lørdag 8. august kl 11:00 – STØPERIET

    Osebergskipets lange reise – Fra Slagendalen via Kristiania/Oslo til Bygdøy på 23 år

    I 1903 begynte Osebergskipet på en lang reise. Fra gravhaugen i Vestfold til Vikingskipshuset i Oslo. En reise som inneholdt gravrøvere, nye oppfinnelser, terrortrusler og en svensk arkeolog som reddet den norske nasjonalskatten.

    Jan Ingar Thon

    Jan Ingar Thon

     

    Jan Ingar Thon er utdannet arkeolog fra Universitetet i Oslo og Det norske institutt i Roma. Jobber til daglig som journalist, forfatter og foredragsholder. Var i flere år hovedansvarlig for det historiske stoffet i Dagbladet Pluss. Etter en periode som kriminalreporter i Vesterålen, er Thon tilbake på Østlandet som journalist for blant andre Aftenposten Historie og Illustrert Vitenskap Historie.

    Vikingsmeden. Foto: Rune Nordseter
    Ragnar Orten Lie

    Lørdag 8. august kl 12:30 – STØPERIET

    Vikingsmeden – myter og fakta

    Spor etter smier og smedens virksomhet dukker av og til opp under arkeologiske utgravninger. Noe er undersøkt og godt publisert fra handelssteder som Kaupang, men smeder var det overalt, hva ser vi på landsbygda? Før byggingen av ny E-18 ble en heller gravd ut ved Nordby/Bommestad i Larvik. Her holdt en smed til på 1300-tallet.

    Hvilke forestillinger finnes om smedenes bruk av huler og hellere? I fortellingen om smeden benyttes ofte eksempler fra andre land og andre verdensdeler, men smeden er så myteomspunnet også i norsk tradisjon at det ikke er nødvendig å gå over bekken etter vann.

    Ragnar Orten Lie jobber som arkeolog i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Er religionshistoriker, med hovedfag i Norrøn religion. Jobber nå bla med fylkets vikingtidssatsing og metallsøk.

    Lørdag 8. august kl 14:00

    Ikke helt på jordet – Jakten på Nordre Nes

    Innseilingen til Tønsberg fra øst går gjennom sundet mellom Husøy og fastlandet ved Nes i Slagen. I dag er Nes et boligområde med noe jordbruk. for noen hundre år siden gikk det under navnet Byetangen og var byens hovedområde for skipsbygging. Men gamle kart og metallsøk gir oss et nytt blikk på stedet, og forteller en spennende historie tilbake til vikingtid og enda lenger.

    Rune Nordseter. Foto: Espen Winther


    Rune Nordseter.
    Foto: Espen Winther

     

    Rune Nordseter jobber som formidler i kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Etter 16 år i TV Vestfold har historieformidling blitt en lidenskap og barndomsbyen Tønsberg ligger hjertet nærmest.

    Lørdag 8 august kl 15:30 – STØPERIET

    OLAV DEN HELLIGE: FRA LEIESOLDAT TIL HELGEN

    Den historiske romanen «Olav Haraldsson. Olav den hellige – fra leiesoldat til helgen» er i all hovedsak basert på Snorre Sturlassons «Heimskringla», islandske, norske og katolske skriftlige kilder. og katolsk kildemateriell. Dessuten er det tatt med nyere forskning.

    Den handler om Olav Haraldssons oppvekst på Ringerike, og hans reiser som viking fra han var 12 år, fram til han blir drept i slaget på Stiklestad i år 1030. Som viking reiste Olav bl.a. til Sverige, Russland, Danmark, England, Belgia, Frankrike og Tyrkia.            

    Romanen følger hans liv fra fødselen i år 992, gjennom hans oppvekst på Ringerike, og hans reiser i Skandinavia, Russland, England og Frankrike, til hans død på Stiklestad i året 1030.

    Jens E. Fjeld 

    Jens E. Fjeld

    Jens E. Fjeld er bl.a. utdannet Kjemiingeniør og Legemiddelkonsulent, og har bl.a. jobbet med yrkeshygiene i Bedriftshelsetjenester. Han har bodd og arbeidet på Island, og leser og snakker språket.

    Han har bestandig vært historieinteressert og har forsket i Olav den Helliges liv siden 2014.

    Faglig program

    Søndag 9. august på Støperiet

    På Støperisiden finner du også aktiviteter for barn og voksne i alle aldere, utstillinger, sport, spill og marked

    Søndag 9 august kl 11:00 – STØPERIET

    OLAV DEN HELLIGE: FRA LEIESOLDAT TIL HELGEN

    Den historiske romanen «Olav Haraldsson. Olav den hellige – fra leiesoldat til helgen» er i all hovedsak basert på Snorre Sturlassons «Heimskringla», islandske, norske og katolske skriftlige kilder. og katolsk kildemateriell. Dessuten er det tatt med nyere forskning.

    Den handler om Olav Haraldssons oppvekst på Ringerike, og hans reiser som viking fra han var 12 år, fram til han blir drept i slaget på Stiklestad i år 1030. Som viking reiste Olav bl.a. til Sverige, Russland, Danmark, England, Belgia, Frankrike og Tyrkia.            

    Romanen følger hans liv fra fødselen i år 992, gjennom hans oppvekst på Ringerike, og hans reiser i Skandinavia, Russland, England og Frankrike, til hans død på Stiklestad i året 1030.

    Jens E. Fjeld 

    Jens E. Fjeld

    Jens E. Fjeld er bl.a. utdannet Kjemiingeniør og Legemiddelkonsulent, og har bl.a. jobbet med yrkeshygiene i Bedriftshelsetjenester. Han har bodd og arbeidet på Island, og leser og snakker språket.

    Han har bestandig vært historieinteressert og har forsket i Olav den Helliges liv siden 2014.

    Søndag 9. august kl 12:00 – Støperiet

    Status Borre 2020: Haller, hauger og skip. På sporet av et maktsenter i Viken

    At Borre i Horten har vært et viktig sted gjennom yngre jernalder i Skandinavia har lenge vært kjent av arkeologer og historikere. Men det er først de senere årene gjennom bruk av inngrepsfrie metoder at nye og oppsiktsvekkende funn gjør at vi nå kan se på Borre med nye øyne. I 2007 ble det lokalisert to store hallbygninger fra yngre jernalder, i 2013 ble ytterligere en hallbygning på over 60 meter lokalisert og i 2017 ble restene av en skipsgrav funnet på Dyrskuplassen. I dette foredraget går jeg gjennom forskningsstatus på  Borre i 2020. Hva vet vi nå etter 13 år med geofysiske undersøkelser og utgravninger på Borre.

    Christer Tonning, arkeolog Vestfold og Telemarks fylkeskommune siden 2005. Ph.d. Student ved universitetet i Wien hvor Borrematerialet gjennomgås.Har tidligere jobbet på prosjekter ved universitetet i Oslo og Kulturhistorisk museum.Nordisk Hovedfag i Arkeologi fra universitetet i  Tromsø i 2003

    Christer Tonning kjører georadar i Borre

    Desember 2016: Christer Tonning gjør georadarundersøkelse av hallbygningene som ble funnet i 2007.

    Christer Tonning
    Jóhanna Katrín Friðriksdóttir

    Søndag 9. august kl 14:00

    Valkyrier i myte og virkelighet

    Valkyrier bestemmer hvem som lever og som dør i kamp, og de tar døde kriger til Valhalla eller Sessrúmnir, Freyja sin hall. Disse skapningene har fasinert folk gjennom tidene og deres varierte representasjon i kildene som attraktive eller skumle og krigslige betyr at i vikingtiden og middelalderen hadde folk forskjellige ideer om dem. Forelesningen vil presentere disse valkyrier, spekulere om deres opprinnelse og prøve å svare på hvorfor en maskulin krigerkultur ville sette et kvinnelig vesen ansvarlig for liv og død.

    Jóhanna Katrín Friðriksdóttir er norrønfilolog og har skrivet boken Valkyrie: The Women of the Viking World som ble utgitt av Bloomsbury i London tidligere i år samt flere vitenskaplige bøker og artikler. Hun jobber hos Nasjonalbiblioteket og som historisk konsulent for filmer.